X-1 er en familie av rakettdrevne forskningsfly bygd og operert av Bell Aircraft i samarbeid med NACA og det amerikanske flyvåpenet for å studere muligheten for å fly hurtigere enn lyden. X-1 var det første flyet som under kontrollerte forhold brøt lydmuren og fløy supersonisk.
X-1
Historie
Bell X-1
Det ble bygget to generasjoner av X-1-fly. Den første generasjonen bestod av tre fly som skulle utforske flygning i supersonisk hastighet og overgangsområdet fra subsonisk til supersonisk hastighet (transsonisk hastighet). Det var en av disse som 14. oktober 1947 ble det første flyet som fløy supersonisk.
Den andre generasjonen av X-1-fly skulle opprinnelig bestå av fire fly med betegnelsene X-1A, X-1B, X-1C og X-1D, men X-1C ble kansellert og bare tre av dem ble bygget. Den andre generasjonen ble utviklet for å utforske aerodynamiske fenomener i hastigheter over mach 2 (to ganger lydens hastighet) og store høyder. X-1A satte nye rekorder for både fart og høyde.
X-1 (første generasjon)
Glamorous Glennis, flyet som var det første som brøt lydmuren
Chuck Yeager fotografert foran X-1-flyet Glamorous Glennis, som han brøt lydmuren med 14. oktober 1947
USAF.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
X-1 fløy første gang 25. januar 1946 i glideflukt uten motor, og første gang med motor 9. desember 1946. X-1-flyene gjennomførte i alt 151 flygninger fra første glideflukt 25. januar 1946 til siste flygning 23. oktober 1951.
14. oktober 1947 foretok det ene X-1-flyet, for anledningen kalt «Glamorous Glennis», fløyet av Chuck Yeager den første kontrollerte flygning hurtigere enn lyden og nådde en hastighet på mach 1,06 (1,06 ganger lydens hastighet). Flygningen foregikk i en høyde av 43 000 fot (13 106 meter) over Rogers Dry Lake i California.
Det X-1-flyet som Chuck Yeager brøt lydmuren første gang i, er bevart og befinner seg nå i Smithsonian Institutions National Air and Space Museum i Washington D. C.
Av de to andre X-1-flyene ble det ene bygget om for å øke ytelsene og forsøke å nå en hastighet på mach 2,5. Dette flyet fikk betegnelsen X-1E og hadde en ny tynn vinge med et forhold mellom tykkelse og vingekord på fire prosent. X-1E fløy 28 ganger fra 1955 til 1958, og nådde en hastighet på mach 2,22. X-1E er også bevart, og befinner seg på Edwards Air Force Base i California.
Beskrivelse og spesifikasjoner
X-1 hadde form som et prosjektil. Det var bygget i aluminium med svært høy strukturell styrke, konstruert for å tåle påkjenninger opptil 18 G. Flyet hadde en rakettmotor i halen av typen Reaction Motors XLR-II, som brukte en drivstoffkombinasjon bestående av fortynnet etylalkohol og flytende oksygen, hadde fire kamre og leverte en skyvkraft på 26,7 kN. Brenntiden til motoren var på 150 sekunder, noe som nødvendiggjorde slipp fra et B-29 eller B-50 bombefly.
- Vingespenn: 8,53 meter
- Lengde: 9,42 meter
- Bruttovekt: 5443–6991 kilogram
- Toppfart: mach 1,45
X-1A, X-1B, X-1C og X-1D (andre generasjon)
X-1A, fotografert med testpiloten Arthur Murray, som satte flere høyderekorder i flyet
X-1B er bevart og er ustilt ved National Museum of the US Air Force
Den andre generasjonen av X-1-fly ble bygget for å utforske spesifikke aerodynamiske fenomener i hastigheter på mach 2 og høyder på 90 000 fot (27 432 meter). X-1A og X-1B skulle utforske stabilitet, X-1C bruk av våpen og våpensystemer, og X-1D aerodynamisk oppvarming. Av disse ble X-1C kansellert før det ble bygget, og X-1D gikk tapt i en eksplosjon etter bare en flygning.
Historie
X-1D var det første av disse flyene som fløy, i glideflukt 24. juli 1951. X-1A fløy første gang i februar 1953, og X-1B første gang i 1954. X-1A og X-1B fløy i alt 53 ganger fra februar 1953 til januar 1958.
Programmet med X-1A og X-1B samlet inn betydningsfulle data om aerodynamisk oppvarming, og bidro til utforskningen av bruk av materialer og strukturell styrke i fly med svært høy hastighet. X-1A satte verdensrekord i hastighet 12. desember 1953, fløyet av Chuck Yeager, med en hastighet på mach 2,44, og i 1954 satte X-1A flere høyderekorder fløyet av Arthur Murray, den siste 28. august 1954 med en høyde på 90 440 fot (27 566 meter). Blant testpilotene som fløy X-1A og X-1B var den senere astronauten Neil Armstrong, som fløy X-1B fire ganger i 1957 og 1958.
X-1B er bevart og befinner seg på National Museum of the US Air Force på Wright-Patterson Air Force Base i Ohio.
BESKRIVELSE OG SPESIFIKASJONER
X-1A, X-1B og X-1D var utstyrt med den samme rakettmotoren som første generasjon X-1, men hadde mer effektive drivstoffpumper. X-1A, X-1B og X-1D hadde også helt nytt skrog.
- Vingespenn: 8,53 meter
- Lengde: 10,87 meter
- Bruttovekt: 7478 kilogram
- Toppfart: mach 2,44
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.