Winterthur

Tradisjonelt har Winterthur vært en industriby dominert av verkstedindustri, særlig maskinindustri og produksjon av jernbanemateriell, likeledes kjemisk industri, produksjon av keramiske produkter og tekstilindustri. Det skjedde en omstrukturering og nedbygging av en vesentlig del av verkstedindustrien i 1990-årene, og i dag er byen i første rekke et senter for høyteknologisk industri, blant annet data- og annen elektronisk industri, produksjonsteknologi og medisinsk teknologi.

Winterthur er også et viktig handels- og finanssenter med blant annet hovedkontorer for flere større banker og forsikringsselskaper.

Winterthur har en liten, relativt kompakt gamleby som huser flere kunstmuseer av internasjonal rang, blant annet kunstsamlingene tilhørende Stiftung Oskar Reinhart (1885-1965), en velstående forretningsmann fra Winterthur, ikke minst kjent som en av Europas viktigste kunstsamlere. Ellers merkes et fremstående fotomuseum, et interaktivt teknisk museum (Technorama) og et myntmuseum.

Byen har rådhus fra 1784 med moderne forretninger på bakkeplan og resten av bygget bevart i sin opprinnelige form; her er samlet flere muséer, blant annet ett med malerier av flamske 1600-tallsmestere. Byen fikk i 1869 nytt rådhus i nyrenessansestil tegnet av den kjente tyske arkitekten Gottfried Semper, som i flere år virket i Sveits. Byens hovedkirke, St. Laurentius ble bygd i perioden 1264–1515, og er i dag reformert kirke.

Winterthur er et vei- og jernbaneknutepunkt; byen har flyplass felles med Zürich (Kloten).

Den tekniske høyskolen Technikum i Winterthur er sammen med Eidgenossische Technische Hochschule (ETH) i Zürich Sveits' betydeligste tekniske høyskole.

Winterthur hadde en romersk bosetning på begynnelsen av vår tidsregning, Vitudurum, men det var ikke tale om noen egentlig bydannelse før kong Rudolf av Habsburg ga stedet bystatus i 1264. Byen fikk sterk industriutvikling fra 1830-årene.

• Sveits
• kanton Zürich
• Sveits' geografi