Faktaboks

Willem Coucheron

Wyllem eller Wÿllem Coucheron

Uttale

kosjeron

Født
Nederland
Død
20. juni 1689, Bergen
Levetid - kommentar
Ukjent fødselsår, men trolig 1625
Virke
Ingeniøroffiser
Familie

Far: Ingeniør og kaptein Antony Coucheron, av fransk adelig slekt.

Gift med Maria Wilhelmsdatter Pessers, datter av Wilhelm Pessers.

Far til Anthony Coucheron (død 1689); to andre sønner og to døtre.

Willem Coucheron var en nederlandsk-norsk ingeniøroffiser, i Norge kjent for sitt arbeid som hæroffiser, festningsbygger og byplanlegger. Coucheron er i ettertiden oftest assosiert med utbygging av festningene i Fredrikstad og Halden, men var også en betydningsfull militær leder. Som oberst utmerket han seg under kampene i i Bohuslen og forsvaret av Halden i 1660, under Gyldenløvefeiden.

Den norske hæren ble grunnlagt av kong Christian 4 i 1628, og var det første hundreåret avhengig av å få tilført offiserer fra utlandet; de fleste fra Danmark, Frankrike, Nederland og Tyskland. Hans far hadde tjenestegjort under den dansk-norske kongen. I 1657 ble Willem Coucheron vervet av en annen offiser av nederlandsk herkomst, og kom til Norge i 1657; tilsatt som generalkvartermester og ingeniør sønnenfjells. Han var med den den andre ingeniøroffiser i den norske hæren. Den første var også nederlender – Isaac van Geelkerck, og Coucheron etterfulgte ham.

Felttjeneste

Willem Coucheron var ikke offisersutdannet, men hadde noe militær erfaring da han kom til Norge. I 1645 hadde han tjenestegjort i Henderson-regimentet i den skotsk-nederlandske brigade, i hjemlandet. Ved ankomst Norge ble han først sjef for Valdriske kompani.

Under Krabbekrigen fører kaptein Coucheron sine tropper som kompanisjef. Under Gyldenløvefeiden får han, som oberst, sitt eget regiment: Coucherons regiment gjorde seg bemerket gjennom felttoget i Båhuslen, med erobringen av Marstrand og Carlsten festning, i 1677. Coucheron ble deretter utnevnt til kommandant på den erobrede festningen, helt til 1679, når den ble levert tilbake til Sverige. Councherons regiment ble da oppløst, og regimentssjefen fikk ny stilling: De ti siste årene av sitt liv tjenestegjorde han som kommandant på Bergenhus festning, fra januar 1680, til sin død i 1699.

Ingeniørtjeneste

Coucheron var som ingeniøroffiser engasjert i flere norske festningsverk. Flere av hans skisserte planer ble ikke iverksatt, da det ble vurdert som for kostbare; noen ble delvis gjennomført etter hans død.

Mest kjent er han for arbeidet med festningsverket i Fredrikstad og for forsterkninger av Fredriksten festning i Halden. Coucheron fikk hovedansvaret for utbyggingen av de to anleggene, og la fram sine planer i 1660. Ingen av dem ble fulgt som de var, men delvis. For Fredrikstens del innebar det et bastionsystem som til fulle utnyttet terrenget. I Fredrikstad ble det bygd vollgraver. Coucheron tok med seg praksis fra nederlandsk festningsbygging, og overførte de til Norge.

Coucheron utarbeidet også skisser til utbedringer på Akershus festning, men disse ble ikke satt ut i livet, av økonomiske årsaker. Det samme gjaldt hans forslag til nye befestninger i Trondheim. På Munkholmen ble derimot ett av hans forslag ført opp: Det runde tårnet. Etter å ha tiltrådt som kommandant på Bergenhus tok han fatt på ingeniøroppgaver også der.

Ut over sitt engasjement som festningsbygger var Willem Coucheron engasjert i byplanlegging, med reguleringsplaner for Bragernes i Drammen, og for Skien og Fredrikstad.

Les mer i Store norske

Faktaboks

Willem Coucheron

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg