Vorbasse

Utgravningene i og rundt den nåværende landsbyen Vorbasse ved Billund i Danmark har spilt en svært viktig rolle i den arkeologenes diskusjonen om bebyggelsesutviklingen i jernalder og vikingtid.

Vorbasseutgravningene pågikk i årene 1974–1987 og er en de største arkeologiske undersøkelsene som har vært gjennomført i Danmark. Til sammen ble 180 000 kvadratmeter frilagt. En mengde velbevarte spor etter hus, gjerder, brønner og graver fra tiden rundt begynnelsen på vår tidsregning og frem til 1100-årene gjorde det mulig å følge Vorbasselandsbyens bokstavelig talt skiftende tilværelse gjennom over tusen år og videre frem til i dag.

I historisk tid var Vorbasse en typisk hedelandsby. Bosetningen i Vorbasse bestod ved vår tidsregnings begynnelse av tre gårder. Omkring år 200 ble hele bebyggelsen flyttet til nye tomter, og gårdene ble klart større enn de hadde vært frem til da. På et senere tidspunkt forsvant den ene gården, men de to gjenværende kan man følge frem til neste store endring. En gang på 700-tallet flyttet man igjen, denne gangen 500 meter bort. Da oppstod det som ser ut til å være en strengt ordnet landsbybebyggelse, med seks større innhegnede gårder plassert på begge sider av en gjennomgående vei. Så, rundt år 1000, skjedde det store forandringer igjen, idet det bebygde området økte kraftig i omfang – selv om landsbyen fremdeles bestod av seks gårder. Vorbasse ble nå tre ganger så stor som tidligere; samtidig ble gårdene mer like hverandre i størrelse enn tidligere, og landsbyens jordvei fikk også en oppdeling som ser ut til å være tilpasset seks jevnstore gårder. Slik ble det ved helt til landsbyen ble flyttet for siste gang i slutten av 1000-årene, kanskje omkring 1100.