Visby.
Visby er en by i Sverige, på vestsiden av Gotland. Den er administrasjonssenter for Gotland kommune og Gotlands län og har 23 953 innbyggere (2016). Byen har betydelig handel og tjenesteytende næringer og meget stor turisme. Der finnes også en god havn, med bilfergeforbindelse til Nynäshamn og Oskarshamn og lufthavn.
Visby ble bispesete i 1570, og har teater og kunstmuseum. Gotlands museums fornsal har internasjonalt berømte samlinger.
Bymuren i Visby er en av Europas best bevarte. Den er 3,6 km lang og om lag 12 m høy. Den ble bygd mellom 1250 og 1288, en periode med indre stridigheter mellom byborgerne og landbefolkningen.
Domkirken i Visby, Sta. Maria.
Visbys eldste, sentrale del er en godt bevart middelalderby med langgater parallelt med stranda og korte, trange tverrgater fra havnen opp mot det nord-sørgående høydedraget Klinten. Ettersom Visby fra 1100-tallet ble en stadig mer betydelig handelsby med sterk hanseatisk påvirkning, ble den opprinnelige trehusbebyggelsen erstattet av kjøpmannshus i kalkstein. Tomteutnyttelsen var for sin tid meget høy – opptil sju etasjer.
Langs hovedgaten Strandgatan, som ble anlagt på fylling, er fortsatt bevart flere middelalderlige høyhus med gavlen mot gata; Gamla apoteket og Liljehornska huset er de mest kjente. I alt er over 200 bygninger med murverk fra middelalderen bevart i Visby. Særlig framtredende er de mange kirkeruinene nær Stora torget: St. Drotten, St. Lars og Sta. Katarina. Noen kvartaler sør for disse står ruinene av St. Hans og St. Per. Nord i byen står ruinene av St. Nikolai, som brukes for konserter, blant annet under den årlige Gotland Chamber Music Festival. Av middelalderens 17 kirker er bare domkirken Sankta Maria (innviet i 1225) i bruk. Den var de tyske kjøpmennenes kirke, og gir med sine tre tårn et betydelig bidrag til byens silhuett.
Visby har en av Europas best bevarte bymurer, 3,6 km lang og om lag 12 meter høy. Det meste av muren ble reist i perioden 1250–1288. Av de opprinnelig 29 tårnene er 27 bevart. Eldre enn ringmuren er Kruttårnet ved havnen (1100-tallet). I sørvest ligger ruinene av Visborg slott, oppført i 1411 av Erik av Pommern, sprengt i lufta ved et dansk angrep i 1679.
Fra 1700-tallet ble de åpne områdene mellom middelalderbyen og ringmuren bebygd med små trehus, blant annet det tidligere slottsområdet i sør og oppe på høydedraget Klinten. På 1800-tallet skjedde en ytterligere fortetting, og en del offentlige bygninger og parker ble anlagt. Middelalderens havn var på grunn av landhevingen blitt ubrukbar; ny havn ble anlagt, mens den gamle ble omgjort til parken Almedalen, der den politiske stormønstringen Almedalsveckan hvert år går av stabelen.
Mot slutten av 1800-tallet vokste byen ut av sine middelalderlige forsvarsverker, og nye bydeler grodde opp sør og øst for gamlebyen. Mot nord ble et større område holdt fri for bebyggelse; her ligger i dag Galgebergets naturreservat. Øst for dette ligger Visby lufthavn. Av nyere byggverk framstår Visby tinghus fra 1962 som en usedvanlig vellykket kombinasjon av moderne arkitektur og tradisjonell gotlandsk gårdsbebyggelse. Visby ble i 1995 ført opp på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Som hansaenes viktige støttepunkt i Østersjøen var Visby i høymiddelalderen en av Europas ledende handelsbyer. Det gikk tilbake med byen etter at den i 1361 ble inntatt og plyndret av Valdemar Atterdag.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.