Bjerknes var sønn av Carl Anton Bjerknes og arbeidet i studietiden sammen med sin far på eksperimentell bekreftelse av dennes teoretiske resultater. Foruten samarbeidet med faren ble oppholdet i Bonn som elev av Heinrich Hertz av særlig betydning for Bjerknes. Her påbegynte han under Hertz' veiledning sine grunnleggende undersøkelser over elektrisk resonans som kom til å bli av fundamental betydning for utviklingen av trådløs telegrafi og telefoni.
Etter å ha fullført disse undersøkelser gav Bjerknes seg i kast med å føre farens arbeid frem til en foreløpig avslutning. Resultatet ble publisert i verket Vorlesungen über hydrodynamische Fernkräfte nach Carl Anton Bjerknes' Theorie (2 bind, 1900–1902). Under dette arbeid kom Bjerknes frem til sine to berømte sirkulasjonssetninger, som han straks innså ville være et mektig hjelpemiddel til å forstå bevegelsene i luft og hav, spesielt hvordan bevegelse oppstår som følge av termiske prosesser.
Bjerknes mente at veien nå var åpnet for et avgjørende fremskritt i den vitenskapelige værvarsling. Under et besøk i USA i 1905 la Bjerknes i et foredrag i Washington D. C. frem et program for et storstilt angrep på værforutsigelsens problem formulert som et eksakt matematisk-fysisk problem. Foredraget førte til at Bjerknes fra da av og inntil andre verdenskrig fikk støtte fra Carnegie Institution of Washington til sine undersøkelser.
Kallelsen til Leipzig i 1912 var enda en internasjonal anerkjennelse av det nye programmet. Her fikk Bjerknes i oppdrag å opprette og bestyre et geofysisk institutt som skulle arbeide etter hans retningslinjer. Vanskeligheter på grunn av første verdenskrig førte til at Bjerknes aksepterte kallelsen til Bergen i 1917, og her var det at han, sammen med sine to Carnegie-assistenter, sønnen Jacob Bjerknes og Halvor Solberg, og senere svensken Tor Bergeron, skapte Bergensskolen med bergensmetodene i meteorologien som etter hvert gikk sin seiersgang over verden.
Etter at Bjerknes i 1926 vendte tilbake til Oslo, tok han igjen opp arbeidet med å føre videre det forskningsområde han hadde arvet etter sin far, og hans siste avhandling, som han skrev i sitt 87. år, gjaldt et storstilt forsøk på å utnytte farens elektro-hydrodynamiske analogier til å bygge bro mellom mekanikk og elektrodynamikk. Bjerknes arbeidet også med problemer fra aerodynamikk, astrofysikk og oseanografi.
Bjerknes var ivrig opptatt av kulturpolitiske spørsmål. Han mente vår kulturpolitikk var forfeilet, for lite var blitt satset på forskning, slik at vi stod dårlig rustet til å hevde oss i forskningsalderen. Også i språkdebatten tok Bjerknes ivrig del som forkjemper for riksmål.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.