Kristiania (nå Oslo) kommune stilte i 1924 området vest for Frognerdammene til rådighet for plassering av Vigelands Fontene, en fonteneskulptur som opprinnelig var ment for Eidsvolls plass foran Stortinget. Fontenen hadde opptatt Vigeland siden 1890-årene, og skisser og modeller var utstilt allerede i 1906. Skissene viste seks menn som bærer et kar med vann og 20 grupper med mennesker og trær, omsluttet av friser med relieffer langs bassengkarmen. De seks bærende gigantene kan ses som menneskets kamp med livets tunge byrder. Figurene er av ulik alder (høyde), og byrden er derfor ulikt fordelt. Gruppene er samlet i temaer rundt livets stadier og evige kretsløp: barndom, ungdom, voksenliv og alderdom. Treet er et vanlig symbol for regenerasjon, gjenfødelse og evig liv. De tidligste skulpturene viser en mer detaljert naturalistisk framstilling, mens formene i de senere arbeidene blir mindre anatomisk fremtredende. Fontenen preges mer av kunstnerens arbeider enn av det rennende vannet som faller fra skålen og midtgruppens sokkel.
Rundt fontenen har Vigeland formet en 1800 kvadratmeter stor labyrintplass, Labyrinten, som er steinsatt med mosaikker i svart og hvit granitt. «Veien» er 3000 meter lang og kan med sine kroker oppfattes som bilde på livets vandring, og kanskje også som en vei der retningen er forutbestemt.
I årene som fulgte, fikk Vigeland stadig gjennomslag for nye tilføyelser til anlegget. Helt konkret gjaldt dette Hovedportalen i 1928 og Broen med sine 62 skulpturer, men han fikk også gehør for betydelige utvidelser av parkområdet i 1931. Allerede i 1925 hadde Vigeland begynt å tegne utkast til utsmykninger av broen over Frognerdammene. I juni 1930 åpnet han atelieret for publikum og viste fram planen, bromodellen og skisser. Gjennom de følgende ti årene arbeidet Vigeland med nye skulpturer til parken, inkludert Livshjulet (1934), Slekten (1933–1934) og Monolitten (1936). Noe av det siste Vigeland skapte, var de åtte små barnefigurene til sirkelplassen ved dammen nedenfor broen. I midten skulle Fosteret stå. Den hadde eksistert som modell siden 1923.
Først i 1947, lenge etter at den skulpturrike fontenen var støpt ferdig, og etter Vigelands død i 1943, ble Fontenen reist. Den er den eldste delen i skulpturparken, plassert vest for Frognerdammene og rosariet, i akse med broen og terrassene i det stigende terrenget opp mot Monolitten. Fontenen utgjorde ett av flere ledd i utformingen av parkanlegget. Vigeland hadde ønsket at alle skulpturene skulle utplasseres i noenlunde samme tidsrom, men andre verdenskrig gjorde ham usikker på kunstverkenes skjebne, og han valgte å få broskulpturene på plass i parken allerede i 1939–1940.
Skulpturanlegget er ikke et resultat av en samlet plan og visjon, men tok form bit for bit gjennom mer enn 40 år av kunstnerens liv. Parken har alltid vært omdiskutert, både i planleggingsfasen og senere. I dag strekker anlegget seg fra hovedportalene ved Kirkeveien i øst, langs hovedaksen over Broen og Fontenen og videre mot Monolitten og Vestplassen, der Livshjulet utgjør den siste skulpturen i vest. I nord-sørgående tverrakse ble bronsegruppen Slekten satt opp som endepunkt i nord i 1988. I diagonalaksen fra Monolitten mot sydøst ble Triangel reist i 1996. Det siste tilskuddet til skulpturparken er statuen Overrasket, modellert og støpt i gips i 1942, som ble avduket i Frognerparken i 2002.
Størstedelen av Vigelands omfattende produksjon befinner seg i Frognerparken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.