Vigelandmuseet

Museets samling omfatter nesten alle Gustav Vigelands originale arbeider og består av rundt 1600 skulpturer, 420 tresnitt og 12 000 tegninger. I tillegg forvalter museet flere tusen brev, Vigelands notisbøker, hans bibliotek og en stor fotosamling. Samlingen består blant annet av gipsmodeller og verk i bronse, marmor og smijern. Fotosamlingen inneholder 5052 glassplatenegativer og en rekke historiske fotografier på papir.

Museets 13 utstillingssaler rommer nesten alle Vigelands originalarbeider. Fontenesalen inneholder de originale gipsmodellene til Vigelands bronsefontene i Frognerparken, mens Monolittsalen viser gipsmodellene til de 36 granittskulpturene og Monolitten. Vigelands kunstnerhjem i 3. etasje er bevart med sitt opprinnelige interiør og er tilgjengelig for publikum etter avtale eller ved offentlige omvisninger. I tillegg arrangerer museet midlertidige utstillinger, foredrag, panelsamtaler og seminarer.

I 1919 besluttet Oslo kommune å bygge et nytt atelier for Gustav Vigeland på Frogner. Den endelige kontrakten ble undertegnet i 1921 og fastslo at kommunen skulle overta alle Vigelands kunstverk, mens kunstneren fikk disponere atelieret livet ut. Det ble også bestemt at bygningen senere skulle fungere som museum for hans arbeider, og at det skulle innredes en leilighet for Vigeland i 3. etasje.

Etter Vigelands ønske ble fasaden oppført i håndbanket tegl. Atelieret sto ferdig i 1923 og ble tatt i bruk samme år. Året etter flyttet Vigeland inn i leiligheten sammen med sin kone Ingerid. Han knyttet etter hvert til seg gipsmakere, steinhuggere og smeder, som var avgjørende for å realisere prosjektene i Vigelandsparken. Vigeland bodde her til sin død i 1943, og i 1947 åpnet bygningen som museum.

• Vigelandsparken
• billedhugger
• museum
• skulptur