Vigdis Hjorth

Hjorth debuterte med bøker om barn og ungdoms forelskelse og seksualitet og fikk raskt anerkjennelse og en stor leserkrets. I Norsk barnelitteraturhistorie skriver Tone Birkeland: «Hjorth skriv om barn som forelskar seg så inderlig at sjølv ein voksen lesar snappar etter pusten». I Norges litteraturhistorie (1998) holder Øystein Rottem frem forfatterens evne til «å gjenoppleve og formidle barns opplevelser» og det at bøkene er «helt blottet for moralske pekefingre», som store kvaliteter.

Pelle-Ragnar i den gule gården (1983) ga henne Norsk kulturråds debutantpris. Jørgen + Anne er sant (1984) ble tildelt Kritikerprisen og filmatisert i 2011. Hennes barne- og ungdomsbokforfatterskap omfatter også romanene Råtne Rikard (1985) og På hjørnet om kvelden (1987), samt de to novellene «Tungekysset og «Drømmen» (1990).

Vigdis Hjorth skriver eksistensielle tekster med utgangspunkt i aktuelle samtidsproblemer. Hun avkler sosiale, kulturelle og politiske relasjoner mellom moderne mennesker, samtidig som hun har et skarpt psykologisk blikk på våre indre liv og da særlig med utgangspunkt i psykoanalytisk teori. Hos Hjorth møter vi karakterer som gjerne har gått seg vill i sine egne liv, eller som er blitt dyttet ut av kurs av ytre omstendigheter. Hun tar også ofte opp forholdet mellom foreldre og barn, og da særlig mellom mødre og døtre. Et grunnleggende spørsmål som preger forfatterskapet er hvordan vi kan være ærlige med oss selv og hva slags pris vi eventuelt må betale for det.

Litteraturen står i et tydelig dialogisk forhold til viktige inspirasjonskilder som Søren Kierkegaard, Tove Ditlevsen, Bertolt Brecht og Dag Solstad, og Hjorth gjør gjerne bruk av essayistiske partier i romanene sine for å filosofisk utforske gitte tema. Et annet karakteristisk litterært grep er repetisjon, i form av at de samme motivene eller scenene blir gjentatt i flere av romanene, og på denne måten diskuteres fra ulike perspektiv. Hun skriver i et tydelig, konfronterende og konsist språk og gjør bruk av både mørke og humor.

Hennes første bok for voksne, Gjennom skogen (1986), er et portrett av en ung jentes oppdagelse av sin egen seksualitet. Overgangen mellom barndom og ungdom og konfrontasjonen med voksenlivets verdier er også tema for Et dikt til mormor (1990). Disse bøkene ble hovedbok i hver sin bokklubb og nådde mange lesere.

Gjennombruddet kom i 1987 med Drama med Hilde. I denne og en rekke andre romaner tematiserte Hjorth den moderne kvinnen i et felt av kryssende rolleforventninger, både egne og andres. Drama med Hilde viser oss en hovedperson som stadig lever med den samtidige angsten for å ikke strekke til og trangen til selvbekreftelse. Herunder finner vi også Med hånden på hjertet (1989), Fransk åpning (1992), Død sheriff (1995), Hysj (1996) og Takk, ganske bra (1998). Alle bøkene er preget av en skarp balanse mellom humor og psykologisk innsikt.

Sammen med Arild Linneberg skrev hun i 1995 Ubehaget i kulturen, som er en satirisk betraktning av norsk kulturliv i 1990-årene. Her møter vi professor Buberg, som opplever store og små utfordringer i møtet med kultureliten i Oslo og Bergen.

Romanen Hva er det med mor (2000) skildrer forholdet mellom en alkoholisert, egosentrisk og kunstnerisk mor og hennes tenåringsdatter.

Om bare (2001) er en sterkt erotisk roman som ser tilbake på et kjærlighetsforhold som er gått i oppløsning. Her møter vi middelaldrende Ida Heier som reflekterer over egen fortid og sine egne reaksjonsmønstre. Dagbladets lesere kåret i 2006 Om bare til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

Hjorth er også en politisk forfatter, noe som særlig er tydelig i 17.15 til Tønsberg (2003), en stilsikker roman som tar opp grunnleggende spørsmål i menneskelivet, samt Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014). Hjulskift handler om en kvinnelig litteraturprofessor som forelsker seg i en bilselger, og romanens utgangspunkt er at det egentlige klasseskillet er kulturelt basert.

Romanen Tredje person entall (2008) handler blant annet om å være til stede i eget liv – om ønske og forventning, begjær og moral, handlefrihet og tvang. I 2022 kom Femten år. Den revolusjonære våren hvor leseren møter Paula som kjemper for å løsrive seg fra familien.

Romanen Arv og miljø fra 2016 tematiserer incest og fortielse. Rammen for handlingen er et arveoppgjør hvor mor og fire søsken skal fordele to hytter på Hvaler etter farens død. To av søsknene har brutt med de andre, og hovedpersonen Bergljot mobiliserer krefter og støtte for å konfrontere familiemedlemmene med at hun ble seksuelt misbrukt av faren. Sentralt er hennes ønske og behov for at de andre anerkjenner det hun har opplevd, noe som skaper en stor grad av konflikt. Romanen utforsker i aller sterkest grad effektene av overgrep i barndommen.

Romanen igangsatte en stor debatt om virkelighetslitteratur og bruk av levende modeller. «Litteraturen er på villspor», skrev Aftenpostens kritiker Ingunn Økland. Hun viste til at boken lå tett på familiehistorien og mente Hjorth dermed indirekte anklaget sin far for kriminelle handlinger. Litteraturprofessor Erik Bjerck Hagen forsvarte forfatterens rett til å skrive om egne traumer, allmenngjøre erfaringer og skape autentisitet: «Det er ingenting ved romanen som roman som svekkes ved at innholdet er sant.» Samtidig så han behov for at slike bøker ble møtt med kritikk og debatt som kunne styrke og svekke verket. Svar kom også fra familien da søsteren Helga Hjorth året etter utga motromanen Fri vilje, hvor det fortelles en annen versjon, og hvor romanen gjennom avisintervjuer ble oppfordret til å bli lest biografisk. Et nytt hovedinnlegg i debatten kom i form av en samtalebok mellom Vigdis Hjorth og kritikeren Kaja Schjerven Mollerin. Her forklarer Hjorth hvordan hun balanserer roman og virkelighet, den personlige historien og familiehistorien.

Boken har appellert til mange og ulike lesere. Den ble en bestselger i Norge og er oversatt til en rekke språk. For romanen ble hun tildelt Bokhandlerprisen 2016 og Kritikerprisen 2016. Hun ble også nominert til P2-lytternes romanpris, Ungdommens kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris.

I 2023 kom verket Gjentakelsen, som står i et tydelig forhold til Arv og miljø. Romanen åpner med at jeg-personen ser tilbake på sin ungdomstid som seksten år gammel jente i en familie som er så grunnleggende dysfunksjonell at den presenteres som et «åsted», og hvor det dypt skadelige forholdet mellom barn og foreldre både konfronteres og analyseres. For romanen ble hun tildelt Ungdommens kritikerpris og Litteraturkritikerprisen.

• Gjentakelsen, roman, Cappelen Damm, 2023
• Femten år. Den revolusjonære våren, roman, Cappelen Damm, 2022
• Er mor død, roman, Cappelen Damm, 2020
• Lærerinnens sang, roman, Cappelen Damm, 2018
• Arv og miljø, roman, Cappelen Damm, 2016
• Et norsk hus, roman, Cappelen Damm, 2014
• Hysj, roman, Cappelen Damm, 2012
• Leve posthornet, roman, Cappelen Damm, 2012
• Tredve dager i Sandefjord, roman, Cappelen Damm, 2011
• Snakk til meg, roman, Cappelen Damm, 2010
• Tredje person entall, roman, Cappelen Damm, 2008
• Hjulskift, roman, Cappelen, 2007
• Fordeler og ulemper ved å være til, roman, Cappelen, 2005
• 17.15 til Tønsberg, roman, Cappelen, 2003
• Om bare, roman, Cappelen, 2001
• Hva er det med mor, roman, Cappelen, 2000
• Den første gangen, roman, Cappelen, 1999
• En erotisk forfatters bekjennelser, artikler, Cappelen, 1999
• Takk, ganske bra, roman, Cappelen, 1998
• Hysj, tekster, 1996
• Ubehaget i kulturen (medforfatter), roman, 1995
• Død sheriff, roman, 1995
• Fransk åpning, roman, 1992
• Et dikt til mormor, roman, 1990
• Tungekysset og Drømmen, noveller, 1990
• Med hånden på hjertet, roman, 1989
• Drama med Hilde, roman, 1987

• Lesebok for levende (samarbeid med Lillian Hjorth), ungdomsbok, Cappelen, 2002
• På hjørnet om kvelden, barnebok, 1987
• Gjennom skogen, ungdomsbok, 1986
• Råtne Rikard, barnebok, 1985
• Jørgen + Anne er sant, barnebok, 1984
• Pelle-Ragnar i den gule gården, barnebok, 1983

• Kul i brystet. Året vi ble syke. En rekonstruksjon (samarbeid med Line Norman Hjorth), sakprosa, Cappelen Damm, 2025
• En erotisk forfatters bekjennelser, sakprosa, Cappelen Damm, 2018
• Å tale og å tie, essaysamling, Cappelen Damm, 2019
• Fryd og fare, essaysamling, Cappelen Damm, 2013
• Dubrovnik, reisebok, Spartacus, 2004