Viet Minh

I årene 1941–1945 hadde Viet Minh som mål å frigjøre Indokina (Vietnam, Laos, Kambodsja) fra Frankrikes og Japans «dobbelte åk». Japan hadde under andre verdenskrig etablert seg militært i Indokina fra 1940–1941 og inngått samarbeid med det franske kolonistyret, som sto last og brast med marskalk Philippe Pétains regjering i Vichy. Vietnams nasjonalister anså dette for en dobbelt kolonisering. Fra sitt hovedkvarter nær grensen mellom Kina og Indokina satset Ho Chi Minh på at de allierte ville vinne krigen. Han forberedte seg på å delta i deres frigjøring av Indokina så snart de bestemte seg for å invadere. Viet Minh opprettet geriljagrupper inne i Indokina, forsynte de allierte med etterretning og eskorterte nedskutte allierte piloter over grensen til Kina. Ho Chi Minhs mål var å vinne de alliertes tillit og komme i posisjon til å opprette en ny uavhengig stat.

I mars 1945 fikk Viet Minh for alvor vind i seilene da Japan fjernet det franske kolonistyret uten å ha kapasitet til å erstatte det med japansk personell. Viet Minh ble også hjulpet av en omfattende hungersnød som førte til omfattende protester. Et makt-tomrom var oppstått som det lyktes Viet Minh å fylle ved å bygge et stort antall lokale avdelinger i den nordlige halvdelen av Vietnam (Tonkin og Nord-Annam). Til de flestes overraskelse ble det aldri til noen alliert invasjon. I august kapitulerte Japan uten at det hadde kommet til kamp i Indokina. Det ga støtet til augustrevolusjonen, som brakte Ho Chi Minh til makten som president i Den Demokratiske Republikken Vietnam (DRV).

I Viet Minhs andre fase, 1945–1946, fungerte den som en støtteorganisasjon for den nye republikken, med et nettverk av lokale og nasjonale organisasjoner. Viet Minh ble nå en frontorganisasjon for hele Vietnam, men fikk liten tilslutning i Laos og Kambodsja. Der var det bare de etniske vietnameserne som sluttet aktivt opp. I Vietnam hjalp fronten republikken med å unngå kommuniststempelet. Det var viktig fordi Chiang Kai-sheks nasjonalist-Kina hadde fått i oppdrag av de allierte å okkupere det nordlige Indokina. For Ho Chi Minh var det derfor nødvendig å overbevise nasjonalist-Kina om å la DRV bestå. I november 1945 fikk han Indokinas Kommunistiske Parti, som han selv hadde stiftet i 1930, til å erklære seg formelt oppløst. I 1946 ble det dessuten opprettet en bredere front (Lien Viet), der Viet Minh kunne inngå sammen med andre grupperinger.

Høsten 1946 trakk Kina ut sine okkupasjonsstyrker, og i mellomtida hadde franske styrker vendt tilbake. I desember 1946 brøt Første Indokinakrig ut mellom Frankrike og DRV. Dermed befant Viet Minh seg i sin tredje fase, hvor det gjaldt å støtte opp om den militære motstandskampen. Hovedvekten ble nå lagt på å bygge opp en sterk geriljahær, men i tillegg fortsatte den politiske mobiliseringen.

I 1949–1950 samlet den kinesiske kommunistlederen Mao Zedong Kina under seg og opprettet Folkerepublikken Kina. Han var straks innstilt på å støtte opp om Ho Chi Minhs frigjøringsstyrker og fikk Sovjetunionens Josef Stalin med på laget. Dermed var det ikke lenger ønskelig å unngå kommuniststempelet. For å få mest mulig støtte fra Kina og Sovjetunionen ble det tvert imot viktig å vise at de vietnamesiske lederne var gode kommunister. På en kongress i 1951 ble Indokinas Kommunistiske Parti rekonstituert som Vietnams Arbeiderparti. Viet Minh kom nå mer i skyggen og ble mer og mer en generell internasjonal betegnelse for alle dem som kjempet mot Frankrike i Første Indokinakrig (1946–1954).

• Vietnam
• Vietnams historie
• Vietnams politiske system
• Vietnamkrigen