Vest-Sahara

Vest-Sahara ligger i utkanten av Saharas helning mot havet i vest. Det er et temmelig ensformet område der høyeste punkt er et navnløst sted 805 meter over havet. Laveste punkt er Sebjet Tah, 55 meter under havets overflate. Området grenser i nord mot den vestligste utløperen av Atlasfjellene. Det er flere saltsjøer.

Saguia el-Hamra med El Aaiún utgjør områdets nordlige tredjedel og Rio de Oro de sørlige to tredjedelene (sør for Kapp Bojador).

Mesteparten av terrenget er en lav ørken med store flater av sand eller bergarter som hever seg til platåer med lave fjell i sør og nordøst. Den 1110 kilometer lange kysten er jevn, med få havner og en rekke skipsvrak.

Det er tørt og varmt ørkenklima, spesielt i innlandet. Forskjellen på dag- og nattetemperatur kan være opptil 33 °C. Kysten har mer moderate temperaturer. Gjennomsnittlig sommertemperatur er fra i overkant av 40 °C til mer enn 50 °C. Om vinteren er temperaturen over 20 °C, men kan noen steder falle til 7 °C. Himmelen er normalt klar og solrik året rundt. Årsnedbøren er under 50 millimeter alle steder, mest ved kysten og nesten ingenting i innlandet. En bris fra Atlanterhavet kjølner kysten betydelig, særlig om dagen.

Områdets sørlige og vestlige deler har sparsom halvørkenvegetasjon med akasiekratt og flere arter av vortemelk, og er preget av nærhet til både hav og ørken.

Dyrelivet preges av arter tilpasset ørkenforhold med blant annet mendesantilope, kamel, ørkenrev (fennek), ørkenspringrotte (jerboa) og hyener. 40 pattedyrarter og 207 fuglearter er registrert. Reptiler omfatter firfisler og slanger.

Vest-Saharas opprinnelige befolkning er saharawier. De er arabere og berbere. Saharawiene var tradisjonelt et nomadefolk i den vestlige delen av Sahara-ørkenen, den sørlige delen av Marokko, den sørvestlige delen av Algerie og store deler av Mauritania. Etter at Marokko invaderte territoriet militært i 1975, ble det et anspent forhold mellom lokale marokkanske myndigheter og marokkanske bosettere på den ene siden og saharawiene på den andre siden. Resultatet ble at flertallet av saharawiene i Vest-Sahara flyktet til Algerie. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) bor det cirka 90 000 mennesker fra Vest-Sahara i flyktningleirer i Tindouf i Algerie (2019). I tillegg er det 26 000 saharawier som flyktninger i Mauritania (2015). Under 30 000 bor i de Polisario-kontrollerte deler av territoriet. Mange av saharawiene som ikke har flyktet og som ikke bor i de Polisario-kontrollerte delene av territoriet, lever som nomader i Vest-Sahara.

Marokkanske bosettere utgjør i dag flertallet av befolkningen i Vest-Sahara. De fleste bor i byer og tettsteder ved kysten og i gruveområder. 86,8 prosent av befolkningen bor i urbane strøk.

Forventet gjennomsnittlig levealder ved fødsel er 67,0 år for kvinner og 62,1 år for menn. 36,29 prosent av befolkningen er under 14 år. Fødsels- og dødsraten er på henholdsvis 28,0 og 7,7 per 1000 innbyggere (2020).

Standardarabisk er offisielt språk, i tillegg tales hasania, et arabisk-berbisk blandingsspråk, og marokkansk arabisk.

Mesteparten av befolkningen sogner til den sunnittiske grenen av islam.

Territoriets legale status og spørsmålet om suverenitet er uløst. FN regner Vest-Sahara som et ikke-selvstyrt territorium. Både Marokko og Polisario påberoper seg overhøyheten. Brahim Ghali har siden 2016 vært president i eksilregjeringen. Innbyggerne i marokkansk-kontrollerte områder deltar i marokkanske valg.

Vest-Sahara har vært bebodd av jegere og gjetere i flere tusen år. Det viser helleristninger. Jordbruk ble drevet enkelte steder. Det var aldri grunnlag for mer enn en liten befolkning. Før 300-tallet fvt. ble det drevet fjernhandel fra Vest-Sahara, via Middelhavet, med Europa. Fønikerne seilte langs kysten på den tiden. Romerne hadde lite kontakt med området. I middelalderen var denne delen av Sahara erobret av stammer av sanhajah-berbere som senere ble dominert av arabisk-talende muslimske beduiner.

I 1346 oppdaget portugisere en bukt som de mente var en elvemunning og ga den navnet Rio de Oro. Området vakte liten interesse før skotske og spanske handelsmenn kom på midten av 1800-tallet. I 1884 slo spaniere seg ned langs kysten og proklamerte Spanias protektorat over Rio de Oro i 1885. I 1946 ble Rio de Oro slått sammen med Ifni i nord, under navnet Spansk Vest-Afrika. I 1957 gjorde Marokko krav på territoriet. Året etter fikk det status som en oversjøisk provins med navnet Spansk Sahara etter at en marokkansk militær inntrengning var drevet tilbake.

Både Marokko og Mauritania gjorde krav på Spansk Sahara. Det førte til åpen konflikt. I 1975 gikk 350 000 sivile marokkanere over grensen under «den grønne fredsmarsjen», noe som førte til at Spania kort tid etter forlot Spansk Sahara og tillot deling av territoriet mellom Marokko og Mauritania. Samtidig proklamerte Polisario Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR) og fikk støtte fra Algerie. Polisario ble opprettet i 1973. I 1979 oppga Mauritania sine krav på Vest-Sahara og straks etter okkuperte Marokko også denne delen av territoriet.

Marokko hadde vært i krig med Polisario fra 1975 og bygde en 2200 kilometer lang forsvarsmur fra nord til sør som deler territoriet i to. Det opprinnelige klan- og stammebaserte samfunnet ble utsatt for en massiv sosial rystelse i 1975, da en stor andel av befolkningen ble internert i flyktningleirene i Tindouf i Algerie. Mange familier ble brutt opp og drevet på flukt. Marokko fikk et overtak i krigen, men det var så kostbart å opprettholde krigføringen over lang tid at landet tilbød fredsforhandlinger i 1988. Dette ble avslått av Polisario.

Nye fredsforhandlinger ble innledet i 1991, og det ble gjennomført en våpenhvileavtale som innebar en lokal folkeavstemning over om territoriet skulle bli selvstendig eller bli en del av Marokko. I ettertid har Marokko motsatt seg både folkeavstemningen og (etter 2000) gått imot uavhengighet for Vest-Sahara. I 2007 foreslo Marokko et begrenset selvstyre som et alternativ. Marokko og Polisario har i ettertid beskyldt hverandre for brudd på menneskerettighetene.

• Les mer om Vest-Saharas historie.

En stor del av befolkningen er nomader med kameler, sauer og geiter eller halvnomader som dyrker grønnsaker, dadler og noe hirse. Det er for lite nedbør for de fleste typer jordbruk. Fiske ved kysten gir grunnlag for en liten industri; tørket fisk eksporteres til Kanariøyene. Det er rike fosfatleier med gruver omkring Boukraa, 69 kilometer sørøst for Aaiún og noe jernmalm og kaliumkarbonat (pottaske), men få andre naturressurser blir utnyttet. Mesteparten av matproduktene til den urbane befolkningen må importeres. Primærnæringer sysselsetter 50 prosent og industri- og tjenestenæringer 50 prosent av befolkningen (2007).

Myntenhet er sahrawi peseta = 100 céntimos.

Det er toårig førskole, seksårig barneskole, treårig forberedende skole og treårig videregående skole; avlagt eksamen ved sistnevnte gir rett til studier ved et marokkansk universitet. Det gis grunnskoleundervisning til barna i flyktningleirene. Høyere utdanning må tas i utlandet. Islamske skoler i Vest-Sahara gjør barn som taler hassania-arabisk lese- og skrivekyndige. Det er et lite universitet i Tifariti, etablert i 2013.

Den marokkanske statskringkaster RTM opererer radiotjenester (RTM Laayounne) og fjernsynstjenester (TV Laayounne) fra El Aaiún (Laayounne). SADRs nasjonale radio støtter Polisario og sender på spansk og arabisk.

Ingen regulære aviser utgis i Vest-Sahara.

Mariem Hassan (1958–2015), Bahia Mahmud Aweh (1960–), Nayim Alal (1966–) og Limam Boicha (1972–) er kjente spanskspråklige sangere og lyrikere fra Vest-Sahara. Mohamed Moulud Yeslem (1966–) er både sanger, gitarist, lyriker og kunstmaler.

Vest-Sahara har en etablert musikktradisjon. Mange av landets kjente musikere bor i Dakar. Saharawi-musikk har fellestrekk med musikktradisjonene i Mauritania og det sørlige Marokko. Tbal er viktigste slaginstrument og det tradisjonelle strengeinstrumentet tidnit er stort sett erstattet av elektrisk gitar.

Norge har ikke anerkjent Marokkos suverenitet over Vest-Sahara, og heller ikke Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (SADR). Utenriksdepartementet (UD) fraråder norske selskap å drive privat næringsvirksomhet i Vest-Sahara.

• Vest-Saharas historie
• Dakhla
• Aaiún
• Polisario

• FN-sambandet om Vest-Sahara
• BBCs landside om Vest-Sahara
• FN om konflikten i Vest-Sahara
• U.S. Department of State. 2019 Report on International Religious Freedom: Western Sahara