Ullern – Store norske leksikon

Ullern er en administrativ bydel Oslo. Den har et areal på 9,4 kvadratkilometer og har 34 859 innbyggere (2022), det tredje laveste folketallet blant Oslos bydeler.

Ullern er en av de i alt fire bydelene i Oslo som ved bydelsreformen i Oslo 1. januar 2004 ble videreført med uendrede grenser. Den ligger i ytre by vest, mellom Frognerparken i øst og bygrensen mot Bærum i vest, og strekker seg fra Lysakerfjorden i sør nordover til Ullernåsen. Ullernåsen (201 meter over havet) utgjør rester av et gammelt vulkanrør fra permtiden.

Bebyggelse, næringsliv og samferdsel

Bydelen har variert bebyggelse som domineres av småhus; tettere bebyggelse særlig i Skøyen-området i øst og stedvis ellers i bydelen. Det er omfattende næringsvirksomhet langs Lysakerfjorden og E18, særlig på Skøyen, likeledes på Lilleaker. Bydelen har etter Alna og Frogner størst butikkhandel av Oslos bydeler. I Ullern ligger hovedkontorer for betydelige industribedrifter, og bydelen har også mange arbeidsplasser i næringene finansvirksomhet/forretningsmessig tjenesteyting. En viktig arbeidsplass er Radiumhospitalet ved Ring 3.

Den bymessige bebyggelsen startet alt på 1800-tallet i tilknytning til industrien ved Lysakerelva i vest og i Skøyen-området i sørøst; dertil kom bebyggelse langs Drammenbanen (åpnet 1872). Rundt 1900 ble større områder åpnet for bebyggelse, i sørøst gjennom forlengelsen av sporvognslinje til Skøyen, og lenger nord og vest gjennom åpningen av Røabanen (Smestadbanen) til Smestad i 1912 (forlenget til Røa i 1925), Lilleakerbanen til Lilleaker i 1919 (1924 forlenget inn i Bærum) og Kolsåsbanen over Ullernåsen i 1942.

Gjennom Ullern fører to hovedveier, i sør E18 vestover fra Oslo og i nord Sørkedalsveien (riksvei 168). Fra sistnevnte fører Ring 3 sentralt gjennom bydelen til E18 rett utenfor bygrensen. De viktigste kollektivforbindelsene med bysenteret har alle utgangspunkt utenfor bygrensen, lokaltog på Drammenbanen i sør og sporvogns- og T-baneforbindelser fra henholdsvis Jar og Kolsås går sentralt gjennom bydelen. Byggingen av Fornebubanen gjennom bydelen har anleggsstart i 2020.

Historie

Hovedbygningen på Ullern brant ned i 1988. Av bygningene på Ullern gård er bare stabburet og en dokkestue bevart.

Øvre Ullern

Av Anders Beer Wilse/Oslo Museum.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Bydelen har navn etter Ullern gård, av gudenavnet Ull og vin, «naturlig eng». Gården hørte i middelalderen til Nonneseter kloster, mens en del av den fra 1357 tilhørte Hovedøya kloster. Gården ble samlet igjen i 1674, men ble i 1740 delt i Øvre og Nedre Ullern. Den hadde skiftende eiere inntil Herman Severin Løvenskiold (1838–1910) overtok begge i 1860- og 1870-årene. Gården ble utparsellert etter første verdenskrig, særlig fra 1930-årene.

Politikk

Den politiske situasjonen i bydel Ullern er dominert av Høyre, som på tross av tilbakegang (fra 56,0 prosent) fikk hele 51,1 prosent av stemmene ved kommunevalget i 2019. Arbeiderpartiet fikk 11,6 prosent, Miljøpartiet De Grønne 10,9 prosent og Venstre 10,0 prosent.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

2. september 2022 skrev Pål Giørtz

Artikkelen lenker til feil Herman Severin Løvenskiold, det skal være hoffsjefen (1838–1910), og ikke komponisten (1815-1870)

2. september 2022 svarte Ida Scott

Takk, dette er nå retta opp. Mvh Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Oslo

Knut Are Tvedt

Cand. philol.