Václav Havel

Havel vokset opp i en velstående familie som var sentralt plassert i tsjekkisk kulturliv. Faren var entreprenør og en bekjent av president Tomáš Masaryk, og moren var billedkunstner og designer. Hans onkel var en innflytelsesrik filmprodusent. Etter den kommunistiske maktovertagelsen i 1948 ble familien forfulgt, og Havel kunne ikke gå på videregående skole eller studere på universitetet.

I 1960 var Havel en av grunnleggerne av avantgarde-teateret Divadlo Na zábradlí (På gelenderet) i Praha. Han stod frem som humorist, og var samtidig opptatt av truslene mot menneskets identitet og integritet i det moderne samfunn. Misbruket av språket i et diktatur er emne for skuespillene Zahradní slavnost (Hagefesten, 1963) og Sirkulære (1965, originaltittel Vyrozumění, på norsk oppført i 1969).

På 1960-tallet markerte han seg som en forkjemper for unge, upolitiske forfatteres rettigheter, og i 1967 var han som deltaker på det tsjekkoslovakiske forfatterforbundets kongress med på å utløse «Praha-våren» i 1968. Etter den sovjetiske innmarsjen ble han anklaget for høyforræderi. Saken ble henlagt, men fra 1970 var verkene hans forbudt. Han skrev imidlertid enakterne Audiens (originaltittel Audience, 1975), Vernissage (originaltittel Vernisáž, 1975) og Protest (1976) som alle ble oppført i Norge. I disse er gjennomgangsfiguren den tause forfatteren Vaněk, stilt overfor den «vellykkede», tilpassede samfunnsborgeren. Havels helaftens skuespill Spiklenci (De sammensvorne, 1972), Žebrácká opera (Tiggeroperaen, 1975) og Horský hotel (Fjellpensjonatet, 1976) avslører alle på en vittig måte det kollektiviserte samfunns virkninger på individet.

Til tross for stadig overvåking skrev Havel en rekke artikler og essayer som ble spredt i manuskript og i avskrifter, og i 1975 startet han det filosofiske samizdat-forlaget Edice Expedice. Etter å ha vært talsmann for menneskerettsbevegelsen Charta 77 satt han i fengsel fra 1979 til 1982. Like før arrestasjonen skrev han det innflytelsesrike essayet Moc bezmocných (De maktesløses makt, norsk oversettelse i Forsøk på å leve i sannhet, 1990).

Siden kom fengselsbrevene til kona Brev til Olga (1985, originaltittel Dopisy Olze, norsk oversettelse 1987), skuespillene Largo desolato (oppført i Norge i 1985), Pokoušení (Fristelser, 1986) og Asanace (Sanering, 1987) og boken Fjernforhør (1986; originaltittel Dálkový výslech – Rozhovor s Karlem Hvížďalou, norsk oversettelse 1989).

Under Fløyelsrevolusjonen i 1989 ledet Havel forhandlingene med myndighetene. Han ble Tsjekkoslovakias president, gikk av 1992 da Slovakia erklærte sin selvstendighet, og satt deretter som Tsjekkias president fra 1993 til 2003. Som president hadde Havel etter den nye grunnloven liten reell makt, men hans innflytelse lå i den store personlige respekten og sympatien han hadde i de fleste partier og i folket, foruten hans sterke internasjonale posisjon.

I hans andre presidentperiode (1998–2003) var innflytelsen hans på tsjekkisk politikk svekket, særlig etter at de to største politiske partiene inngikk en kontroversiell avtale om ikke å utfordre hverandre.

I sine siste år var Havel plaget av helseproblemer. Han reflekterte over sin tid som president i den selvbiografiske kollasjen Prosím stručně – Rozhovor s Karlem Hvížďalou, poznámky, dokumenty (Kortfattet, takk, 2006) og skuespillet Odcházení (Å gå av, 2009; filmatisert 2011).

Et utvalg av hans essayer og taler kom på norsk i 1990 under tittelen Forsøk på å leve i sannhet, og i 1992 kom Sommertanker.

Havel var gift med Olga Havlová fra 1964 til hennes død i 1996 og med Dagmar Havlová fra 1997 til sin død. Havels lillebror var informatikeren Ivan M. Havel.

I 2013 opprettet Europarådet Václav Havel-prisen som gis for fremragende aktiviteter i sivilsamfunnet til forsvar for menneskerettighetene.

Václav Havel-biblioteket er en aktiv forvalter av Havels filosofiske, politiske og litterære arv.

• Tsjekkias litteratur
• Teater i Tsjekkia
• Charta 77
• Tsjekkoslovakias historie
• Tsjekkias samtidshistorie
• Presidenter i Tsjekkia

• Verker av Havel i Nasjonalbiblioteket
• Václav Havel-biblioteket (tsjekkisk og engelsk)

• Martin C. Putna (2011): Václav Havel. Duchovní portrét v rámu české kultury. Praha: Knihovna Václava Havla
• Michael Zantovsky (2014): Havel: A Life. London: Atlantic Books