Upernivik

Upernivik er et typisk fangstsamfunn og var lenge et av de fattigste på Grønland. Også etter opprettelsen av det grønlandske hjemmestyret forsøkte man på sentralt hold å flytte deler av befolkningen sørover, men på slutten av 1980-tallet økte fiskeriet og senere har Upernivik vært et av de distriktene som bidrar mest til eksportinntekter per innbygger.

Byen og de ti bygdene i området er under økonomisk utvikling på bakgrunn av stor fiskerivirksomhet, særlig etter reker og blåkveite. Byen har sykehus og flyplass, og skipsanløp om sommeren. Flesteparten av innbyggerne arbeider innen fangst og fiske, dernest innen administrasjon, bygg og anlegg. Byen har ingen vannforsyning, slik at husstandene må få vannet tilkjørt eller hente selv.

Til tross for en utfordrende infrastruktur, er Upernivik en velfungerende by som opplever en stigende turisme til alle årstider. Turistene kommer for å oppleve det opprinnelige Grønland med sine mange bygder.

Upernivik ble grunnlagt som koloni i 1772, og plasseringen tilskrives en fangstplass som inuitter hadde på stedet. Det barske klimaet og mangelen på transport sørfra, gjorde at kolonistene forlot Upernivik flere ganger. Byen var den nordligste, offisielle danske koloni på Grønland, inntil den danske staten overtok ansvaret for Qaanaaq i 1937. I etterkrigsårene forsøkte den danske adminstrasjonen å få innbyggerne til å flytte lenger sørover, men lykkes bare i liten grad.

• Grønlands befolkning
• Grønlands geografi
• Grønlands samtidshistorie