Wales

Nesten hele Wales er et fjell- og bakkeland, for en stor del fylt av Cambrian Mountains, oppskåret av fruktbare daler. Det høyeste punktet er Snowdon, 1085 meter over havet, omgitt av nasjonalparken Snowdonia. I sør ligger nasjonalparkene Pembrokeshire Coast og Brecon Beacons.

Lavland finnes stort sett langs kysten og i dalbunnene. De viktigste elvene er Dee og Conway i nord, Wye og Severns øvre løp i øst og Tywy og Usk i sør.

Wales har mange innsjøer, den største er Bala Lake i Gwynedd. Sørøst for Bala ligger den omtrent like store kunstige sjøen Vyrnwy, som er vannreservoar blant annet for Liverpool. Kysten er sterkt innskåret av flere bukter, blant annet Cardigan Bay.

Klimaet er noe kjøligere og fuktigere enn i England.

• Les mer om geologi og landformer i Wales.

Den opprinnelige befolkningen i Wales er av keltisk avstamming, delvis blandet med angelsaksere. Noen eldgamle skikker er fortsatt bevart i Wales. Det er også i en viss grad keltisk språk.

I Wales snakkes engelsk og det keltiske språket walisisk. 19 prosent av befolkningen er walisisktalende, de fleste av disse er tospråklige. Det walisiske språket har gradvis økt i anseelse, blant annet etter at Wales fikk indre selvstyre i 1998/1999. Nasjonalsangen Hen Wlad fy Nhadau, engelsk Land of My Fathers, synges nå nesten utelukkende på walisisk ved idrettsarrangementer og lignende.

Befolkningen i Wales vokser saktere enn i England: 1,4 prosent mot 6,6 prosent fra folketellingen i 2011 mot folketellingen i 2021. Det har kommet immigranter fra asiatiske og afrikanske land til Wales siden etterkrigstiden. På begynnelsen av 2000-tallet økte antallet innvandrere fra de nye EU-landene, som Polen.

Befolkningstettheten er størst i det industrialiserte sør. Wales har syv byer med bystatus. Størst er hovedstaden Cardiff med rundt 362 000 innbyggere, etterfulgt av Swansea, Newport, Wrexham og Bangor.

• Les mer om walisisk (språk) og Storbritannias befolkning.

Tidligere ble Wales omtalt som et fyrstedømme (principality), mens England og Skottland var definert som land. Dette ble endret av Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO) i 2011, og Wales har nå status som land i Storbritannia.

Lovgivende og utøvende makt ble formelt atskilt etter en reform i 2006. Det walisiske parlamentet (Senedd) har ett kammer og består av 60 medlemmer som velges for fem år.

Den walisiske regjeringen ledes av en førsteminister som normalt også er partileder for parlamentets største parti. Det er parlamentet som nominerer førsteministeren, som formelt utnevnes av den britiske monarken. Siden opprettelsen av embete i 1999 har alle Wales’ førsteministre ledet Welsh Labour, en avdeling av det britiske Labour-partiet. Eluned Morgan er førsteminister fra 2024.

Wales sender 32 representanter til parlamentet i London. Ved parlamentsvalget i 2024 gikk 27 av mandatene til Welsh Labour, 4 til det walisiske nasjonalpartiet Plaid Cymru og 1 til Welsh Liberal Democrats.

• Les mer om Wales – konstitusjonelle forhold og devolusjon i britisk politikk.

Wales’ første innbyggere var keltere. Landet var delt i små fyrstedømmer inntil det ble samlet på 1000-tallet. I 1282 ble Wales underlagt den engelske kongen, og fra 1536 var Wales formelt i union med England. Da Storbritannia, unionen mellom England og Skottland, ble opprettet i 1707, inngikk Wales i denne.

I 1997 ble det avholdt en folkeavstemning i Wales om utvidet selvstyre. Med meget knapp margin ble det vedtatt å opprette en walisisk nasjonalforsamling (National Assembly for Wales), som etter utvidede fullmakter på 2010-tallet skiftet navn til Senedd Cymru, det walisiske parlament.

• Les mer om Wales’ historie og Storbritannias historie.

Wales er rikt på mineraler som jernmalm, kobber, tinn, bly og kull, og tradisjonelt var kullgruvedrift en svært viktig næring i landet. Gruvedriften, og da særlig utvinningen av kull, var viktig fram til 1980-årene. Nedgang og i stor grad avvikling av denne bransjen fikk store følger for sysselsettingen, og skapte i store områder av landet meget høy arbeidsledighet.

Blant de viktigste industrigrenene, foruten jern- og stålindustrien, er fremstillingen av elektronisk utstyr, bilmotorer, husholdningsutstyr, matvarer og tekstiler. Jordbruket har vekt på husdyrhold som sau og storfe fordi jordsmonnet er dårligere egnet til dyrking. Det er også en del fiske. Den viktigste fiskehavnen er Milford Haven. Servicenæringene er i vekst med blant annet en betydelig turistnæring.

I 2023 var 74,1 prosent av alle mellom 16 og 64 år i arbeid. Arbeidsledigheten var på 3,7 prosent, lik den i Storbritannia for øvrig.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Storbritannia.

Wales ble forent med England i 1536 og har vært nærmere knyttet til England enn tilfellet er med Skottland og Nord-Irland. I kulturelle sammenhenger har Wales bevart flere særtrekk og opptrer som eget land blant annet innen enkelte idretter. Rugby regnes som landets nasjonalidrett. Wales arrangerte verdensmesterskapet i rugby union i 1999.

Wales’ skytshelgen er David av Wales, med festdag 1. mars. Hans relikvier oppbevares i St. Davids-katedralen i byen St. Davids – Storbritannias minste by. Festdagen er foreløpig ikke en helligdag i Wales, men feires gjerne med nasjonaldrakt og nasjonalsymbolene påskelilje og purreløk.

Walisisk litteratur er ved siden av den irske den betydeligste keltiske litteraturen, med ubrutt tradisjon fra slutten av 500-tallet.

• Les mer om walisisk litteratur og purreløk – walisisk nasjonalsymbol.

• Wales (BBC)