Tune (tidligere kommune)

Ved opprettelsen i 1837 omfattet Tune kommune et område som svarer til den nåværende Sarpsborg kommune med unntak av tidligere Skjeberg kommune, som samme år også ble opprettet som egen kommune.

I 1839 ble Sarpsborg gjenopprettet som kjøpstad, og den nye bykommunen ble dannet ved utskilling fra Tune. Fra Tune ble så Varteig utskilt i 1861), likeledes Rolvsøy i 1911. Rolvsøy var egen kommune i perioden 1911–1994 og utgjør i dag en del av Fredrikstad kommune. I perioden 1884–1980 fikk ellers Sarpsborg fem byutvidelser ved overføringer fra Tune: 1884, 1912, 1924, 1957 og 1980.

Tune kommune ble i 1992 sammen med Skjeberg og Varteig kommuner slått sammen med Sarpsborg. Tune hadde ved sammenslåingen et areal på 139 kvadratkilometer og 18 288 innbyggere. Kommunen lå på Tunøya vest for Sarpsborg og omfattet også landet på vestsiden av Glommas vestre løp (Mingevannet/Ågårdselva), samt Hafslundsøya i det østre løpet av Glomma, ovenfor Sarpefossen. Kommunen hadde tett bosetning, særlig sør for raet over Tunøya og på Hafslundøya.

Tune besto av fire sogn ved sammenslåingen med Sarpsborg i 1992: Tune, som var hovedsogn, Greåker, Solli og Holleby. Tune kirke fra 1910 ligger ved sørenden av Tunevannet. I kirkegårdsmuren her er det funnet en runestein, Tunesteinen. For øvrig har Tune, særlig hovedsognet, en rekke arkeologiske funn fra bronse- og jernalder, blant annet en rekke gravhauger mellom Tune kirke og Greåker og en meget kjent helleristning på Kalnes ved Vestvannet.

Navnet Tune er opprinnelig gårdsnavn og kommer av norrønt túnir, av tún, 'tun'.

• Tunøya
• Sarpsborg