Truman Capote

Truman Capote hadde ferdig sin første roman, Summer Crossing, da han var 18, selv om den ble utgitt posthumt først i 2005. Han fikk en rekke noveller på trykk i magasiner som The Atlantic Monthly og The New Yorker så tidlig som i 1945 og 1946. Så dro han tilbake til Alabama og ble der til romanen Other Voices, Other Rooms var ferdig og ble utgitt i 1948.

Other Voices, Other Rooms ble oppfattet som selvbiografisk, men det nektet forfatteren for – før han langt senere innrømmet at boken var et forsøk på å drive ut egne demoner. Hovedpersonen er nærmest et selvportrett av en spinkel ung mann med «en pikeaktig følsomhet». Capote var 160 cm høy, spedbygd, med feminine trekk. Han fant seg godt til rette med sin homoseksuelle legning og etablerte seg som kjendis og levemann blant berømtheter og selebriteter i New York før han virkelig slo gjennom som forfatter med sin første roman. Han hadde en fast partner gjennom mange år, selv om de ofte levde adskilt.

Etter sin første roman kom Capote til å skrive tekster for teater, musikaler og filmmanus. For The New Yorker skrev han en rekke artikler som ble samlet i The Muses Are Heard. Capote viste her stort talent som journalist, og sakprosatekstene peker fram mot mesterskapet i In Cold Blood et tiår senere.

Capote var tilbake til det skjønnlitterære forfatterskapet med Breakfast at Tiffany’s: A Short Novel og Three Stories i 1958. Både boken og filmen med samme tittel, hvor Audrey Hepburn spilte hovedrollen, sikret Capote den berømmelsen han fra første stund strevde etter, og både i aviser, magasiner og på TV ble han nå en fast og kjærkommen gjest.

Det var som høyt ansett forfatter i mange og ulike sjangre han fikk tildelt flere prosjekter av prestisjemagasinet The New Yorker – det viktigste ble at han skulle dekke mordet på familien Clutter i Kansas. En avisartikkel om mordet fra november 1959 medvirket også til at han valgte å dra til Kansas (sammen med Harper Lee) og begynne et journalistisk og litterært arbeid som kom til å ta seks år.

Romanen var ifølge Capote en «nonfiction novel». Men på tross av forankringen i virkelige hendelser er de litterære grepene så mange og den bevisste tilpasningen av hendelser til fortellingens krav så sterk at boken like gjerne kan kalles roman. Men den er en hybrid og en nyskapning som peker fremover mot bøker som Norman Mailers The Armies of the Night, nyjournalistikken i USA, og til flere halv-dokumentariske romaner også i Skandinavia – for eksempel Per Olov Enquists Legionärerna (1968).

In Cold Blood gikk som serie i fire nummer av The New Yorker i 1965 og ble gitt ut som bok i januar 1966. Den fikk et voldsomt gjennomslag og var faktisk forfatterens siste betydelige utgivelse. Ikke alle kritikere var like begeistret, og noen hadde alvorlige innvendinger mot denne måten å bruke en tragisk hendelse og et firedobbelt mord på. Det ble blant annet pekt på at tittelen like gjerne peker på Capote selv og den kaldblodighet han viste ved å følge og utlevere morderne helt til de ble henrettet slik at han kunne sette punktum og avslutte romanen.

Capote skrev noveller på 1970-tallet, samlet i Music for Chameleons (1980), og arbeidet med en roman som aldri ble sluttført, men utgitt posthumt (Answered Prayers: The Unfinished Novel, 1986). Han misbrukte alkohol og narkotika og skrev noen tekster som var så avslørende om livet blant de rike og berømte i New York at han ble en utstøtt. Gjentatte ganger var han nær sammenbrudd, før han døde i Los Angeles, 59 år gammel.

• Summer Crossing (1943, utgitt i 2005, på norsk som Sommeroverfart, 2007)
• Other Voices, Other Rooms (1948, på norsk som Andre stemmer, andre rom, 2009)
• The Grass Harp (1951)
• In Cold Blood (1966, på norsk som Med kaldt blod, 1966)
• Answered Prayers: The Unfinished Novel (1986)

• A Tree of Night and Other Stories (1949)
• Breakfast at Tiffany’s (1958, på norsk som Holly, 1961, og Frokost hos Tiffanys, 1992)
• Music for Chameleons (1980)
• Sakprosa/journalistikk
• The Muses Are Heard (1956)