Trolla Brug

Trolla Brug ble grunnlagt i 1854 av en gruppe haugianere. De ønsket å etablere et idealsamfunn rundt fabrikken tuftet på religiøse verdier. Blant de seks grunnleggerne kan nevnes møllebyggeren Hans Johan Olsen og borgermester Henrik Lysholm. Sentral var også O.A. Krogness, som i perioder satt på Stortinget for Trondheim by. Den faglige ballasten var representert av Hans Johan Olsen, som gått i smed- og snekkerlære, og kanskje viktigst, studert ved Den Polytekniske Læreanstalt i København.

Verksbygningene til Trolla Brug ble anlagt ved Trolla, rett utenfor Trondheim by. Plasseringen var spesiell med tanke på at terrenget er ulendt og krevende, med fjellsider som stuper rett ned mot fjorden. Hans Johan Olsen påtok seg ansvaret med å føre opp verksbygningene for 17 000 spesidaler.

De høye utgiftene knyttet til budsjettoverskridelser rundt den krevende byggeprosessen resulterte i anstrengt økonomi før virksomheten startet i 1857. Samtidig kom en langvarig lavkonjuktur som ytterligere forverret situasjonen. Grunnleggerne av Trolla Brug må likevel ha sett lyst på situasjonen, for i 1861 investerte de ytterligere i selskapet.

I 1860 hadde Trolla en stor og variert produksjon. I avisen annonserte de med komfyrer, vaffeljern, takvinduer, strykejern, takvinduer og mye mer, i forskjellige fasonger og størrelser.

Trolla Brug ble utbygd med et stort mekanisk verksted, men spesialiserte seg på støping av ovner og maskindeler. Dessuten ble det bygd maskiner og fra slutten av 1860-tallet dampmaskiner. Trolla Brug var blant de første fabrikkene i landet med innlagt elektrisk lys. Bruket fikk Norges første privateide vannturbindrevne elektriske anlegg i 1884, som ga lys og kraft både til boliger og bedrift.

I 1871 ble Trolla Brug slått sammen med Fabrikken ved Nidelven, og året etterpå med Trondhjems mekaniske Værksted. Fra 1874 var Trolla Brug eid av Ila og Lilleby Smelteverker. I 1899 sluttet Olsen etter å ha ledet Trolla i 45 år, og vært direktør for Trondhjems mekaniske Værksted i 12 år, i 1876–1888. Etterfølger var driftsbestyrer E. Ericsson. Han hadde ansvar for at en fire etasjer lagerbygning ble oppført. I 1914 ble han så avløst av ingeniør Otto B. Gogstad. Han engasjerte seg i kraftutbyggingen, støperiet og flere nye ovnsmodeller.

I perioden fra 1910 til 1940 hadde fabrikken stor omsetning av ovner i Nordland.

I 1928 ble Trolla Brug rammet av en stor brann. Etter gjenoppbyggingen var fabrikken betraktelig modernisert. Andre verdenskrig bød på vanskeligheter og perioder med innstilt drift. Som så mange andre bedrifter gjennomgikk Trolla nødvendige rasjonaliseringer etter krigen.

Under 100-årsjubileet var det kraftig utbygging, deriblant med en tidstypisk emaljeringsverksted. I 1954 sysselsatte bedriften 120 personer. Årsproduksjonen var på 2 000 tonn støpegods, som motsvarer ca. 25 000 ovner. I perioden var Trolla Brug det største støperi nordafjells. Samtidig eide selskapet en større del av Bymarka og fem vann, som alle regulerte kraftforsyningen.

I 1987 ble fabrikken solgt til Jøtul fabrikker. Etterpå la Jøtul ned industriproduksjonen, og i 1990 ble fabrikkanlegget solgt.

• elektrisitet
• støpejern
• dampmaskin

• NN (1954). Trolla Brug, Trondheim : 1854–1954, Bedriften
• Sandvik, Pål Thonstad (1993). «Et Gosen i Egypti Land. Trolla Brug 1854–1871.» Årbok 1994, Trøndelag Folkemuseum – Sverresborg