Trimurti

Ideen om at flere guder utgjør en enhet, uttrykkes i mange av hinduismens tekster. I Vedaene, de eldste kjente hellige skriftene i India, er det flere triader bestående av guder. Mest kjent var triaden av Agni, Vayu og Aditya. Triader med gudinner var også kjent: Bharati, Ida og Sarasvati (Rigveda 2.1.11). Noen guder hadde også tre former slik som Agni som manifesterte seg i tre fødsler og tre steder.

I Mahabharata står det flere steder at Vishnu og Shiva utgjør en enhet, eller at de er på sammen nivå. Dualistiske ikoner som Hari-Hara (Vishnu-Shiva) og Ardhanareshvara (Shiva-Shakti) kan sees på som forløpere til ideen om trimurti. Hari-Hara kan utvides med Brahma til å bli en triade, og Ardhanareshvara med Vishnu.

I flere vers av dikteren Kaildasa (cirka 400 evt.) forekommer bruken av trimurti som benevnelse for en guddommelig enhet som fremstår delt i tre, som skaper, opprettholder og ødelegger.

Ideen om trimurti utdypes først og fremst i puranatekstene. Trimurti er her primært forbundet med forståelsen av det sykliske verdensforløpet, der verden blir skapt, opprettholdt og tilintetgjort mange ganger etter hverandre. Trimurti-forestillingen er ikke involvert i den opprinnelige skapelsen, prakritisarga, som starter med en ny Brahma, og som varer til Brahma er 100 år (tilsvarende 311 040 000 000 000 menneske-år) og hans liv er over. Verden oppløses da i det materielle prinsipp, prakriti, og som verden på ny oppstår fra etterpå. Forestillingen om trimurti brukes ikke på dette nivået, men angår bare den skapelsen som finner sted hver gang en ny dag for guden Brahma begynner, og som ender med Brahmas natt i et syklisk mønster. I shivaittiske, vishnuittiske og shakta-tekster er det den ene guden, det vil si Shiva, Vishnu eller Shakti, som står for både, skapelse, opprettholdelse og ødeleggelse, og det er også bare den ene som identifiseres med brahman.

Hinduismen har flere triader som påvirket forestillingen om trimurti.

Ideen om trimurti ble viktig for nytolkninger av vedanta-læren. Disse nytolkningene, som hadde et oppsving på 1900-tallet, fremmet ideen om at Brahma, Vishnu og Shiva var manifestasjoner av brahman. Brahman er den høyeste virkelighet, pur uforanderlig bevissthet som selvet til alle er identisk med, og som verden en tilsynekomst av, ifølge vedanta-læren.

Dette oppsvinget i popularitet viser seg i populærkulturen, og i skolebøker og innføringstekster i hinduismen både i India og i Vesten. Her presenteres triaden med Brahma, Vishnu og Shiva som en grunnleggende forestilling og som nærmest et utgangspunkt for å forstå hinduismens gudelære. Men denne læren hadde tidligere ingen teologisk skole knyttet til seg og minimal tempeltilbedelse, og knapt noen ikonografiske manifestasjoner. Den var et produkt av en teologisk fiksjon som hverken ble populær eller produserte sentrale former for tilbedelse. Som populær teologisk og religiøs forestilling er trimurti med andre ord et moderne fenomen.

Vestlige misjonærer til India overdrev betydningen av trimurti fordi de projiserte den kristne ideen om treenigheten på trimurti-forestillingen. Denne overdrevne interessen for forestillingen, og feilaktige tolkninger av den, preger fremdeles fremstillingen av hinduismen i Vesten.

Portugiseren Duarte Barbosa (1480–1521) var den første fra Vesten som skrev om trimurti. Han brukte den kristne doktrinen om treenigheten til å forklare trimurti som en gud i tre personer, men som likevel bare er én gud. Flere tolkninger fulgte, men et viktig poeng er at hinduene aldri utviklet trimurti-forestillingen til en teologisk lære.

Kristnes overdrevne interesse for trimurti-forestillingen og feilaktige tolkninger av den, endret i noen grad trimurti-forestillingen i India. Denne endringen preger fortsatt fremstillinger av hinduismen i Vesten. Trimurti overdrives og også helt historieløst og feilaktig projiseres på hinduismens fortid, som om trimurti skulle danne grunnlaget hinduismens gudelære.

• hinduisme
• hinduistiske filosofiskoler

• Gonzalez-Reimann, Luis. «Cosmic cycles, cosmology, and Cosmography». I Knut A. Jacobsen, Helene Basu, Angelika Malinar og Vasudha Narayanan, red., Brill’s Encyclopedia of Hinduism, Bind 1, 2009, 411-428.
• Rigopoulos, Antonio. «Trimurti». I Knut A. Jacobsen, Helene Basu, Angelika Malinar og Vasudha Narayanan, red., Brill’s Encyclopedia of Hinduism, Bind 6, 2015, 81-90.