Torp Brug

I 1895 ble også Torp Brug omgjort til aksjeselskap. Samme år ble det anlagt et teglverk på bruket. Men det var i 1907 det ble bestemt å bygge en sulfatcellulose- og papirfabrikk med kapasitet på 6000 tonn kraftpapir i året. Tre år senere sto den klar til drift. Både sagbruket og teglverket ble revet for å gi plass til den nye fabrikken. Råstoffet til cellulosen skulle baseres på sagflis fra eiernes trelastbruk. Elektrisk kraft til driften skulle skaffes gjennom en kontrakt med Fredrikstad Gas- og Elektrisitetsværk på inntil 1500 hestekrefter. Det ble installert tre papirmaskiner, én yankeemaskin og to fourdriniermaskiner. Allerede i 1912 ble det besluttet å utvide fabrikkens kapasitet til 10 000 tonn papir. God lønnsomhet ved fabrikken skyldtes ikke minst det billige råstoffet.

Første verdenskrig skapte problemer for industrien, og de etterfølgende mellomkrigsårene ble enda vanskeligere med økonomisk depresjon og kraftige arbeidskonflikter. Før problemene satte inn for alvor overtok Torp Brugs Aktieselskab i 1917 Yven Papirfabrik ved Sarpsborg. Disponent Lundberg ved Torp Brug fungerte som disponent også på fabrikken på Yven og ingeniør Weisser hadde den tekniske ledelsen begge steder. De vanskelige tidene førte trelastsfirmaene J. N. Jacobsen og Wiel, som var deleiere i Torp Brugs A/S, til konkurs, og eierskapet ble overført til Fredrikstad Privatbank, senere til Norges Bank.

Treforedlingsvirksomheten på Torp Brug slet med store uforutsette produksjonskostnader. I tillegg sviktet papirmarkedet og bedriften ble liggende med større tømmerlagre enn den kunne forbruke. I 1920 måtte fabrikken stanses og en rekonstruksjon av selskapet var nødvendig. Etter langvarige forhandlinger med bankene, endte det med at And. Kiær & Co. Ltd. i 1926 praktisk talt overtok hele selskapet. Under den økonomiske krisen i 1921 klarte heller ikke Yven Papirfabrik A/S å svare for sine økonomiske forpliktelser, slik at også denne fabrikken ble overtatt av bankforbindelsen Fredrikstad Privatbank.

Til tross for problemene ble det i perioden 1916–1920 foretatt ombygging og utvidelser. Produksjonskapasiteten ble økt til ca. 15 000 tonn cellulose, og 14 000 tonn papir. Kraftpapireksporten ble imidlertid rammet av tollbarrierer og andre handelshindringer. Etter Kiær & Co.s overtakelse ble det også foretatt store investeringer under ledelse av den tekniske eksperten Kristoffer Mørch. Det ble bygget blekeri for produksjon av hvitt kraftpapir, som Torp Brug ble spesielt kjent for.

Fabrikken drev nå i tillegg produksjon av hartsolje (harpiks) og terpentin. I 1930-årene var produksjonskapasiteten økt til oppimot 20 000 tonn kraftpapir. Fabrikken sysselsatte 350 arbeidere.

Etter andre verdenskrig skulle Torp Brug bli kjent for en opprivende arbeidskonflikt, kalt Torp-konflikten i 1954. Den varte i over fem måneder. Bakgrunnen var Torp Fagforenings kamp mot vilkårlig overtidsarbeid, noe som i realiteten gjaldt hele treforedlingsindustrien. Arbeiderne nektet å arbeide ekstra overtid utover det avtalte. Ledelsen sa opp foreningens formann, Thorbjørn Martinsen. Det ble den direkte årsaken til konflikten, som fikk karakter av en kamp mot trakassering av tillitsmenn.

Fagforeningen ved Torp var svært venstreradikal og var ikke populær verken hos LO eller forbundsledelsen. Streiken hadde imidlertid sterk støtte blant arbeiderne rundt omkring i landet.

Arbeidsretten ble satt flere ganger og idømte foreningen, tillitsmenn og 353 arbeidere personlig erstatning. Papirindustriarbeiderforbundet ekskluderte foreningen. Resultatet ble imidlertid at Martinsen fikk ny stilling ved bedriften, og at innkrevingen av de økonomiske erstatningene i liten grad ble gjennomført.

Selskapet And. H. Kiær & Co. Ltd. overtok etter hvert treforedlingsvirksomheten på Torp. Fra 1945 hadde selskapet gjort kontrakt om å leie fabrikken og drive papirproduksjonen. I 1952 ble Torp Brugs Aktieselskab oppløst gjennom en fusjon med morselskapet og eiendommer og fabrikkanlegg overført formelt. Dette var et varsel om ytterligere utvikling av virksomheten ved fabrikken.

Det ble bygget nytt kokeri og en fjerde papirmaskin ble installert i 1957 slik at det kunne produseres 30 000 tonn kraftpapir årlig, senere ca. 35 000 tonn. Med arbeidere og funksjonærer medregnet, var antall sysselsatte ca. 500 i slutten av 1950-årene.

I 1957 inngikk Kiær & Co. industrielt samarbeid med Borregaard i Sarpsborg, og i 1961 overtok A/S Borregaard 77 prosent av aksjene i Kiær-selskapet. Mange av arbeiderne så oppkjøpet som en redning for fabrikken som var i ferd med å bli for liten for tidens konkurransesituasjon på det internasjonale papirmarkedet. Til tross for sterkt engasjement fra arbeidernes side for å få ledelsen ved Borregaard til å investere i fabrikken, ble det i 1972 bestemt at driften skulle stanses. 350 arbeidere mistet jobbene gjennom nedleggelsen av Torp Brug. Mange av dem fikk imidlertid jobb ved Borregaards fabrikker og ved emballasjeprodusenten Glomma Papp i Sarpsborg.