Tore Strømøy

Før journalistkarrieren jobbet Tore Strømøy som fiskeindustriarbeider og var en aktiv kappgjenger. Han ble norgesmester i kappgang tolv ganger, og vant en rekke titler som junior. Han innehar fortsatt flere norgesrekorder i juniorklassen, og var kvalifisert til sommer-OL i Moskva i 1980, men deltok ikke ettersom Norge boikottet mesterskapet.

Strømøy er ikke utdannet journalist, men har brevkurs fra Norsk Korrespondanseskole. Han hadde vikariat i Arbeider-Avisa i 1984 og i Adresseavisen i 1985, begge i Trondheim, før han ble ansatt i avisen Hitra–Frøya i 1986. Samme år gikk han videre til NRK Trøndelag, der han ble ansatt som radioreporter, før han i 1991 ble ansatt i NRK Fjernsynet.

På skjermen gjorde Strømøy seg kjent som en folkekjær programleder og reporter, med en spesiell forkjærlighet for folkelig kultur, portrettintervjuer og uvanlige menneskeskjebner. Hans første TV-dokumentarer handlet blant annet om en ukrainer som hadde vært tysk krigsfange i Norge og om HVPU-reformen.

I fjernsynet ble Strømøy kjent som programleder for flere underholdningsprogrammer, blant annet dansebandshowet Go'fot på låven (1992–1994), portrettseriene Tett på (1993–1995) og Ja, vi elsker (1998), reiseprogrammet På loffen (1994, sammen med Åge Aleksandersen) og talentshowet Lyden av lørdag (2007).

Strømøy fortsatte å jobbe for NRK på kontrakter, og laget blant annet Sanger om Norge (2014), der han portretterte kjente artister og stedene de sang om, samt flere nye sesonger av Tore på sporet.

I Gåten Agnes (2022) inntok han en ny rolle, som gravejournalisten som rullet opp historien om Agnes Waade fra Leksvik, som i 1980-årene hadde blitt landskjent for stadig å rømme til skogs. Strømøy hadde begynt på en TV-dokumentar om henne allerede i 1989, men måtte skrinlegge prosjektet, og i 1991 ble Waade funnet død. 30 år senere avdekket dokumentarserien en historie om feildiagnoser, omsorgssvikt og ulike overgrep.

Denne nye rollen som gravejournalisten som tar de svakestes parti, og forteller deres historie med samme patos som i Tore på sporet, var også grunnlaget for Strømøys neste dokumentarserie, Ingen elsker Bamsegutt (2023). Serien ble møtt med massiv kritikk, blant annet fordi den unnlot å fortelle om hovedpersonens sedelighetsdom fra 1991. Strømøy ble også kritisert for å være mer aktivist enn journalist. Serien ble avpublisert fra NRKs strømmetjeneste etter bare fire dager, og ble siden felt i Pressens faglige utvalg (PFU) og gjenstand for intern evaluering, noe som fikk konsekvenser for redaktørlinjen i NRKs distriktsavdelinger. Strømøy fortalte selv at han ikke fikk lov av ledelsen til å kommentere saken underveis i prosessen, og at han også var ferdig med å lage TV fordi han hadde mistet tilliten hos NRK-ledelsen.

Han vendte tilbake som radioprogramleder på P1 og P1+, der han blant annet fikk kritikk for å intervjue Gjert Ingebrigtsen uten å nevne voldstiltalen mot en av løpersønnene, mens et planlagt innringingsprogram med tematikken «er kongehuset i krise eller er de som vanlige familier?» ble stoppet av ledelsen.

I august 2024 fikk Strømøy beskjed om at kontrakten hans med NRK ikke ville bli fornyet. Han ble tatt av luften samme dag. Dette ble beskrevet som «utfallet av en lengre prosess» og «godt forankret i ledelsen i NRK». Etter avgangen sa Strømøy til VG: «Ambisjonen min er å fortelle historier som få andre forteller. Jeg vil hjelpe mennesker. Og jeg har fremdeles massevis av historier jeg vil fortelle».

Tore Strømøy er den eneste som har blitt kåret til Årets TV-navn av Se og Hørs lesere fire ganger, henholdsvis i 1996, 1997, 2000 og 2009. Gåten Agnes vant Gullruten for årets beste dokumentarserie i 2023.

Han har utgitt flere bøker, blant annet Wera: Flukten fra Babij Jar (2001), Liv Grete (2004, om Liv Grete Skjelbreid), På sporet av deg selv: Håndbok i slektsforskning (2006, sammen med Finn Karlsen) og ungdomsromanen Isprinsessen (2008).

• TV
• NRK
• journalistikk