Tomter kirke

Tomter er et gammelt kirkested som første gang er omtalt i et diplom fra 1377. Etter reformasjonen ble Tomter anneks under Hobøl kirke. Middelalderkirken var trolig en stavkirke som ble revet i forbindelse med byggingen av den nåværende kirken.

Når Tomter kirke gjerne dateres til rundt 1600, skyldes det mangel på opplysninger. Vi vet at den var i dårlig stand alt i 1620-årene, og den kan derfor være eldre. Opprinnelig var dette en enkel langkirke med koret mot øst. Sakristiet ved den østre enden av koret synes å være fra begynnelsen av 1800-tallet. Klokketårnet ved vestenden av skipet ble bygd i 1854.

Gavlene og veggene i skipet er av laftet tømmer. Kirken kan den første tida ha stått uten kledning både innvendig og utvendig. ytterveggene ble kledd med bord i 1650-årene.

Hovedinngangen er i den vestre enden av skipet. Foran portalen var det et våpenhus. Det ser også ut til at koret har hatt egen inngang, for i 1703 var «Sanghuus Dör Svilen» råtten.

I både skip og kor var det sårbare blyglassvinduer. I 1676 hadde man reparert et vindu i skipet som «af Storm var udbæst og Sønder Knusset». I 1680 ble vinduene i koret satt i stand.

Bygningen var fundamentert på en mur av gråstein. I kirkerommet var gulvet av planker. Rommet hadde flat himling båret av takbjelker. I 1703 var himlingen råteskadd og måtte erstattes med nye bord.

Saltakene på skipet og koret er understøttet av åser med takbord. I første del av 1600-tallet var takene tekket med tjæret spon. I 1664 ble det lagt takstein på en del av kirken, mens resten ser ut til å ha vært tekket med bord. Hele kirken fikk takstein i 1685. På den østre enden av skipet er det en vindfløy der årstallet 1683 og initialene OPS er utspart.

På taket over skipet kan det ha vært en takrytter alt fra begynnelsen. I 1675 hadde kirken to klokker, men takrytteren var så liten at de ikke kunne slå helt ut. I 1680 ble det derfor bygd en ny takrytter med en relativt slak hette som var tekket med takstein. I en besiktigelse fra 1688 omtales «Det mit paa Kirchen staaende flad Taarn som med Teil Steen, lige som Tagene ere belagde».

Slik kirkerommet ser ut i dag, er det ikke lett å forestille seg hvordan det var på 1600-tallet. En viktig del av det opprinnelige rommet var de bare tømmerveggene, som dessuten kan ha vært rødmalt. som nevnt hadde rommet også flat himling, som siden er blitt erstattet med trehvelv.

Alteret i dag kan være det som ble malt i perioden 1626–1627. I 1681 ble det flyttet noe fram fra østveggen i koret, sannsynligvis for at folk skulle kunne passere i forbindelse med ofring til kirken. Altertavlen ble erstattet med en ny i 1724.

På alteret lå det en duk, og i 1675 var det festet et gammelt alterklede «af Stribet töig» til framsiden. En kalk og en disk av sølv ble forgylt av en gullsmed i Oslo i 1621, og i 1631 ble det betalt for en oblateske. Blant de andre gjenstandene i inventarlisten fra 1675 er en flaske av tinn for altervinen og lysestaker av tinn og messing. Til prestens utstyr hørte en messehagel av blå «Rasch», som var utslitt i 1675, og en messeskjorte av lerret, som ble innkjøpt i 1694. I koret var det også en ny skriftestol i 1675.

Mellom koret og skipet er det bevart brystninger fra tidlig på 1600-tallet på hver side av koråpningen. På korskilleveggen henger et krusifiks fra 1200-tallet, som trolig stammer fra den tidligere stavkirken. Den mangekantete prekestolen, som er datert til 1620-årene, er plassert på nordsiden av korskillet. Trass i avstanden til vinduene kan den ha stått der fra den var ny. Prekestolen ble overmalt i 1720-årene.

I skipet var det benker på hver side av midtgangen, der kvinner og menn satt på hver sin side. Alt tidlig var det nødvendig å supplere benkene med gallerier. I 1623–1625 ble det bygd et galleri i den vestre enden av skipet. I 1691 ble det laget et nytt galleri langs nordveggen av skipet «hvor paa qvinde ungdommen Staar». Samme år ble galleriet over hovedinngangen reparert.

Det er ingen opplysning om døpefontens opprinnelige plassering, men også her kan den ha stått i den vestre enden av skipet. I 1690 hadde kirken et dåpsfat av messing og et av kopper. På samme tid kan det ha blitt bygd til et sakristi ved den østre enden av koret.

I 1715 ble det bygd et nytt sakristi. Kirkerommet ble malt i 1723, og i 1724 ble benkene i skipet ombygd. I 1736 ser det ut til at kirken fikk ny utvendig kledning. Samme år ble det betalt for nye vinduer. Dessuten ble både taket og takrytteren fornyet.

I 1805 var sakristiet i dårlig forfatning, og det kan ha blitt fornyet ved en istandsetting av kirken i 1817. Det er mulig at også døpefonten i empirestil er fra da. Kirketårnet foran den vestre enden av skipet kom til i forbindelse med en omfattende reparasjon i perioden 1851–1854, da takrytteren ble revet. Opprinnelig var tårnet noe lavere enn i dag. Det eksisterende korskillet med en kvaderimitert vegg mot skipet synes også å stamme fra 1850-årene. Det samme gjelder den hvelvede himlingen i skipet og trolig den innvendige bordkledningen. Benkene i skipet er fra 1876. Altertavlen i nygotikk er dekorert med et oljemaleri med årstallet 1880. Tavlen er så høy at det var nødvendig å bygge om himlingen i koret. I vesttårnets underbygg er det en åttekantet klokkestue med spiss hette fra 1885.

Veggene i kirkerommet ble malt hvite i 1915. Også deler av inventaret ble malt hvitt samtidig. I 1949–1950 ble kirken satt i stand under ledelse av arkitekt Th. Lundegård og konservator Finn Krafft. I første rekke gjaldt det interiøret, som ble fargerestaurert. I forbindelse med arbeidet ble taket på sakristiet tekket med kopperplater, og den tidligere grunnmuren ble erstattet med en gråsteinsforblendet grunnmur. I nyere tid har Tomter kirke i hovedsak hatt vanlig vedlikehold. Den fungerer som vanlig sognekirke.

• kirke
• Tomter
• Borg bispedømme