Tiberius (romersk keiser)

Tiberius var sønn av praetoren Tiberius Claudius Nero og Livia. Moren ble imidlertid skilt fra faren, som døde ikke lenge etter, og giftet seg med Augustus i 38 fvt. Tiberius vokste dermed opp i Augustus' hushold og fikk tidlig militær erfaring. Han ble først gift med Marcus Agrippas datter Vipsania, og sammen fikk de en sønn, Drusus. Da svigerfaren døde, ble imidlertid ekteskapet oppløst, for nå skulle Tiberius overta en rekke av Agrippas posisjoner: som statens nummer to, som den fremste feltherren og dessuten som ektemann for Augustus' datter Julia.

Tiberius viste seg som en dyktig general og erobret blant annet Illyria fram til Donau. Hans ekteskap med Julia var imidlertid lite vellykket, og hans framtidige rolle framstod som uviss, ettersom Augustus tydelig hadde utpekt Julia og Agrippas sønner Gaius og Lucius Caesar til tronarvinger. Tiberius trakk seg en periode tilbake til Rhodos som privatmann, til Augustus' store frustrasjon. Etter at Julia ble involvert i en offentlig skandale og sendt i eksil, og begge brødrene Gaius og Lucius Caesar var døde, ble Tiberius rehabilitert og til slutt adoptert av Augustus som tronarving under forutsetning av at han selv adopterte sin nevø, den populære Germanicus, og gjorde ham til den neste i arverekken.

Ved Augustus' død i 14 evt. ble Tiberius keiser, mens adoptivsønnen og nevøen overtok Tiberius' gamle posisjon. Da Germanicus døde i år 19, kom det til konflikt mellom hans enke Agrippina og Tiberius knyttet til kontrollen over keiserhuset og arvefølgen. Agrippina kjempet for sine barn, og Tiberius ville sikre sin egen kjødelige sønn, Drusus. Da Drusus døde i 23, ble det hele ytterligere tilspisset. Tiberius' fortrolige gardeprefekt Sejanus innledet etter hvert ulike prosesser mot tilhengere av Agrippina og hennes barn; prosesser som til slutt også førte til at Agrippina og hennes to eldste sønner ble sendt i eksil og døde.

Tiberius interesserte seg mye for rettsvesenet og førte streng kontroll med provinsforvaltningen til fordel for provinsene. Han kunne være arrogant og viste tydelig sin menneskeforakt. Fra 26 evt. residerte han på Capri, og overlot mye av den daglige driften i Roma til Sejanus. Hans mistenksomhet gav seg i hans senere år utslag i grusomme «majestetsprosesser», som til slutt også rammet Sejanus selv i 31.

Tiberius' ettermæle er omstridt. Den romerske historieskriveren Tacitus skildrer ham som en lumsk og blodtørstig tyrann, og beskrivelsene i keiserbiografien til Sveton av hans adferd, særlig fra perioden på Capri, er dyster lesning. I nyere tid har man imidlertid sett på dette mye som retoriske overdrivelser og bevisste fordreininger, og tendensen har vært et stykke på vei å rehabilitere Tiberius som regent og menneske.

• Keisere i Romerriket
• Romerrikets historie