Thomas Johannessen Heftye

Heftye ble født i Christiania, men tilbrakte nok mye av oppveksten i landlige omgivelser på løkkeeiendommen Filipstad rett utenfor byen. Sin utdannelse fikk han ved Christiania katedralskole og ved Handelsschule i Leipzig, og etter opphold i Frankrike og Storbritannia trådte han i 1848 inn i familiefirmaet, bankierhuset Tho. Joh. Heftye & Søn, hvor han snart ble den ledende.

I 1848 var landets oppbygging av økonomiske infrastruktur i form av banker, kredittinstitusjoner og assuranseforretninger bare så vidt påbegynt. Heftyes biograf Karl Vilhelm Hammer har beskrevet det slik: «En stor, vanskelig og betydningsfuld opgave ventet paa sin mand, den at frigjøre, nationalisere og organisere det norske pengemarked [...] Thomas Heftye’s evne til at lede, regulere, støtte og befæste vore pengeforhold stod sin ildprøve under den alvorlige handelskrise 1857 [...] Intet under at han kom til at delta i løsningen av de fleste større økonomiske opgaver og foretagender som i den følgende menneskealder kom paa bane i dette land.»

Heftye var virksom på nær sagt alle samfunnets områder. Han deltok i offentlige komiteer med formål å samordne lovverket i Skandinavia, og han medvirket ved en rekke samfunnsoppgaver, som jernbaneutbygging og telegrafvesen. I årene 1855–1856 og 1879–1886 var han medlem av Christiania formannskap, fra 1869 til 1877 av Aker herredsstyre, og han var stortingssuppleant fra 1880 til 1882. Fra 1873 til sin død var han medlem av Akers Sparebanks direksjon. Da hans bolig på Frogner, den gang i Aker, ved byutvidelsen i 1878 kom inn under byen, endret banken sine vedtekter for å kunne beholde ham som direksjonsmedlem. Han var også norsk jurymann ved verdensutstillingene i 1867 og 1878, og vi finner ham som formann både i Norges Forsvarsforening og i Handelsstandens 50-manns-utvalg.

Heftye var medstifter av Statsøkonomisk Forening og hadde et ikke ubetydelig forfatterskap innen økonomi, preget av hans frihandelsideer, og han evnet å gi emnene en forståelig språkdrakt. På en av hans brosjyrer, De skandinaviske banker og deres Pengesedler, står det trykt «Disse Skitser eies af Christiania Læseforening for Kvinder». Da han offentliggjorde artikkelserien Vore Pengeforhold i Morgenbladet i 1875, fikk han høre at hans synspunkter ville skade landets kreditt. «Man ville ikke erkjenne at omslaget var kommet [...] Når man følger utviklingen i de følgende år, må det erkjennes at Heftye i det hele bedømte utviklingen riktig,» ifølge Norges Bank-sjefen Nicolai Rygg.

Thomas Heftye drev en utstrakt mesenvirksomhet og støttet blant andre Aasmund Olavsson Vinje, Bjørnstjerne Bjørnson, Hans Gude, P. A. Munch og Johan Selmer. Biskop Claus Pavels’ dagbøker fra 1815–1816 ble trykt på hans bekostning. Heftye var medlem av Christiania Theaters direksjon, Fortidsminneforeningen og Christiania Kunstforening, og han øvet godgjørenhet i det stille. Hans omgangskrets omfattet kunstnere, forfattere, vitenskapsmenn og politikere, og som vert er han blitt sammenlignet med Bernt Anker.

Av varig verdi er Heftyes initiativ til stiftelsen i 1868 av Den Norske Turistforening, der han var første formann. Allerede i 1850-årene åpnet han sitt landsted Sarabråten i Østmarka for allmennheten, 10 år senere åpnet han Frognerseteren, begge nær hovedstaden. Og da han i 1870 overtok Vinjes del i Eidsbugarden ved Bygdin og løste inn de andre parthavere, ansatte han Ola Røisheim som bestyrer og lot hytta fungere i samvirke med Turistforeningens stier og hytter.

På eiendommen Frognæs på Frogner i Oslo lot Heftye oppføre et herskapelig hus i tudorstil, den nåværende diplomatiske representasjonsboligen for Storbritannia.

Sarabråten og Eidsbugarden ble ved hans død overtatt av sønnen, telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye. Tryvannshøyden med utsiktstårn ble testamentert til Kristiania kommune, og Frognerseteren med hus, bondeantikviteter og skog ble solgt rimelig, også til kommunen.

Heftye trivdes i familiekretsen, foran et sprakende peisbål i sin vakre bolig, gjerne med høytlesning fra yndlingsboken Pickwick-klubbens etterlatte papirer, men han var også ivrig friluftsmann; hans program for Turistforeningen er karakteristisk: «Lad os gjøre det let og billigt, at rigtig mange kan komme og se, hvad der er stort og vakkert i vort land!».

For sitt omfattende virke ble Heftye utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1864, av den svenske Nordstjärneorden i 1860, av Dannebrogordenen i 1866 og av den franske Æreslegionen i 1867. Han ble kommandør av den østerrikske Franz Josefs orden i 1867 og av den svenske Vasaordenen i 1877.

En minnestein over Heftye ble i 1888 reist ovenfor Svendstuen ved Midtstuen, hvor han eide sagbruket Frognerseteren Bruk. Turveien og lysløypa Heftyebakken ved Midtstuen, blant annet brukt til bobsleigh-konkurransene under OL i 1952, er oppkalt etter ham; det samme er Thomas Heftyes gate på Frogner.

• Kursværdien af Sterling, Mark Banco, Gylden og Francs i norske Species og Dele af Species, 1871
• Om Norges Myntcirkulation, 1873
• Den norske Guldmynt, ukjent år (datert 8. april 1874 av forfatter)
• Vore Pengeforhold, 1875
• De skandinaviske Banker og deres Pengesedler, 1877 og 1878
• De svenske Seddelbanker, trykt som manuskript 1878
• Bankmetal, særligt om den tydske Rigsbanks metalliske Dækning og Forhold siden dens Stiftelse 1875. Foredrag holdt i den Statsøkonomiske forening i Kristania 30te october 1885, 1886

• Maleri (halvfigur) av Asta Nørregaard, 1884; DNB, Oslo (kopi i Oslo Bymuseum)
• Portretthode (marmor) av Brynjulf Bergslien, 1887; Den Norske Turistforening, Oslo (kopi på Bogstad gård)
• Maleri (halvfigur) av Astri Welhaven, 1935; Den Norske Turistforening, Oslo

• Den Norske Turistforening
• Heftye

• Delphin Amundsen, O.: Den Kongelige Norske Sankts Olavs orden 1847–1947, 1947
• Halvorsen, J.B.: biografi (med bibliografi) i Norsk forfatterlexikon 1814–1880, bind 2, 1888
• Hammer, Karl Vilhelm: «Thomas Johannessen Heftye», i Vore Høvdinger, Trondheim 1914
• Hammer, Simon Christian: Kristianias historie, bind 5, 1928
• Hammer, Simon Christian: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 5, 1931
• Haugholt, K.: «Norges største finansmann i det forrige århundre», i Aftenpostens aftennummer 27.10.1972
• Heftye, Christine C.: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 4, 2001
• Hertzberg, Ebbe og Rygg, Nicolai: Den Norske Creditbank 1857–1907. Et Tilbageblik, 1907
• Rygg, Nicolai: Norges Banks historie, bind 2, 1954
• Skjelderup, Arthur: Christianiafamilien Meyer. Slægtshistoriske meddelelser, 1920
• Søegaard, Rasmus: «Konsul Thomas Johannesen Heftye», i DNT Årbok, 1886