Theodor Fontane

Fontane debuterte sent som romanforfatter. En av hans første store romaner, Vor dem Sturm (1878), hvor handlingen foregår i 1812–1813, er skrevet i tradisjonen til den historiske romanen. Men hans interesse gjaldt først og fremst hans egen samtid som han bearbeidet litterært gjennom romaner hvor familie- og ekteskapskonflikter i Berlins høyere samfunnslag står sentralt. Forholdet mellom kjønnene, mellom generasjonene og mellom de sosiale lag ser Fontane som en illustrasjon på samfunnet. Han skildrer dobbeltmoral og rigide konvensjoner og deres følelsesmessige omkostninger, særlig for kvinnene.

Ekteskapskonflikter, utroskap og kvinners forsøk på å bryte ut står sentralt i romanene L'Adultera (1882) og Effi Briest (1895, filmatisert i 1939 av Gustaf Gründgens med tittelen Der Schritt vom Wege, i 1974 av Rainer Werner Fassbinder med Hanna Schygulla i hovedrollen, i 2009 av Hermine Huntgeburth med Julia Jentsch som Effi Briest og Sebastian Koch som Baron von Instetten). Her skildres konflikter mellom kjærlighet og konvensjon, overleverte æresbegreper og en ny sosial struktur.

Mens utroskap og konflikter i ekteskapet står sentralt i L'Adultera (1882) og Effi Briest, tematiserer i Irrungen, Wirrungen (1888) og Stine (1890) hvordan datidens sosiale konvensjoner står i veien for ekteskap basert på kjærlighet. Etter en kort lykkelig periode i et forhold basert på gjensidig kjærlighet, men hvor vissheten om at en mesallianse ikke er akseptert i høye sosiale kretser, ofres personlig lykke på alteret til rigide sosiale konvensjoner.

Som en karakteristisk representant for epoken «Poetischer Realismus» unngår Fontane tragedien eller den bitende sosialkritikken, men kvinneskjebnene i hans verk viser framover mot det 20. århundret. De store lidenskaper antydes, men de kommer ikke til utbrudd, og personene ender i resignasjon.

At Fontane er en mester i humoristisk og ironisk menneskeskildring viser spesielt romanen Frau Jenny Treibel (1892), som handler om det nyrike borgerskapet i Berlin og dets kulturelle pretensjoner. Gjennom Fontanes mesterlige samtaler avslører personene seg, og resultatet er humoristisk og ironisk.

Der Stechlin (1898) er Fontanes siste roman. Her gjør han, mer omfattende enn i noe annet verk, bruk av konversasjonen, den elegante, livskloke samtalen. Den ytre handlingen er minimal. Selv sammenfattet Fontane den slik: «Zum Schluß stirbt ein Alter und zwei Junge heiraten sich; – das ist so ziemlich alles, was auf 500 Seiten geschieht» (Til slutt dør en gammel mann og to unge mennesker gifter seg; – det er egentlig alt som skjer i løpet av 500 sider). Romanen om den gamle adelsfamilien Von Stechlin, som bor ved sjøen ved samme navn i Brandenburg, skildrer en tidsepoke som har overlevd seg selv og nå går mot slutten.

Fontane skrev en av de første kriminalhistoriene i tyskspråklig litteratur: Unterm Birnbaum. Kriminalgeschichte (1885). Også novellen Ellernklipp – Nach einem alten Harzer Kirchenbuch (1881) har elementer fra kriminallitteraturen.

Fontane etterlot seg også utover sitt episke verk et rikt materiale. Han skrev lyrikk, dramatikk, reiseskildringer og biografier, og han hadde en omfattende journalistisk produksjon.