Omkring 1250 opptrer de første thaidominerte kongedømmer i det nordlige Thailand i byene Chiang Saen, Chiang Mai og Sukhothai. Den sistnevnte byen regnes som Siams (senere Thailand) første hovedstad. Den første kjente inskripsjon med thai-alfabetet ble nedskrevet av kong Ramkhamhaeng av Sukhothai i 1293.
I Sukhothai-perioden, som varte til 1350, ble de første utsendinger sendt til den kinesiske keiser for formelt å underkaste seg ham som vasall. På denne tiden viste det veldige Khmerriket tegn på indre svekkelse. Et nytt thaikongedømme oppstod i 1350 i Ayutthaya i det sentrale Thailand. Ayutthaya ekspanderte hurtig og la de omkringliggende områder – inkludert Sukhothai – under seg som vasaller. På 1400-tallet hersket Ayutthaya over hele den sentrale delen av dagens Thailand.
Perioden frem til 1550 var preget av stadige kriger med Chiang Mai og flere forgjeves forsøk på å legge under seg Khmerriket (Kambodsja). Angkor ble inntatt flere ganger, men lyktes ikke med å bekjempe det. Ayutthaya ble sterkt påvirket av khmer-sivilisasjonen, spesielt innenfor religion, administrasjon og lovverk, men også innen språk og litteratur. Påvirkningen var på ingen måte ensidig. Sørøst-Asia var i denne perioden underbefolket, og krigene tok i første omgang sikte på å erobre folk heller enn land. Den vinnende part førte alltid med seg så mange krigsfanger som mulig tilbake til moderlandet. Dette ledet til en utstrakt etnisk, språklig og kulturell blanding av de mange folkeslagene i området.
I Ayutthaya-perioden ble det såkalte sakdina-system utviklet – en samfunnsorden som var karakteristisk for Siam helt til midten av 1800-tallet. Den eneveldige og guddommelige konge eide all jord, utnevnte alle embetsmenn og tildelte dem en viss mengde jord med tilhørende bønder og slaver. Disse ulønnede embetsmennene innkrevde skatter og avgifter, og påla bøndene tvangsarbeid – normalt seks måneder i året – og militærtjeneste i krigstider. Kongen hadde monopol på handel, transport og forskjellige former for produksjon. Enhver person som ikke innordnet seg dette systemet var lovløs. Det var også viktig for kongen at det ikke utviklet seg et arvelig aristokrati.
Allerede i kong Borommatrailokkanats regjeringstid (1448–1488) ble administrasjonen sentralisert og byråkratisert, noe som også var nødvendig for å få bedre kontroll med vasallstatene, som i mange tilfeller bare var vasallstater i navnet, og som ofte skiftet tributtforhold. Det siamesiske samfunnssystemet siktet mot kontroll av vasallene og deres lokale fyrster, samt kontroll av arbeidskraften.
De første europeere – portugisere – kom til Siam på begynnelsen av 1500-tallet. Fra omkring 1550 førte Siam stadige kriger med Myanmar. På 1600-tallet økte antallet av handelsfolk fra England og Nederland, men under kong Narai (1657–1688) ble europeerne tvunget ut, og landet lukket for vestlig innflytelse, en situasjon som varte til midten av 1800-tallet.
I 1767 inntok og ødela burmeserne hovedstaden Ayutthaya. Samme år fikk general Taksin, som var av kinesisk avstamning, samlet en hær og drev burmeserne ut av landet. Han ble kronet til konge og bygde en ny hovedstad i Thonburi (vis-a-vis Bangkok). Taksin ble henrettet i 1782, angivelig grunnet mentale lidelser. Etterfølgeren, general Chakri, er kjent som Rama I. Han flyttet hovedstaden til Bangkok og grunnla det nåværende Chakri-dynastiet.
Kommentarer (1)
skrev Sten Lundbo
På bildet nr. 7 er Bangkok skrevet galt:
Kong Ananda Mahidol og lord Louis Mountbatten i Bankok, januar 1946.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.