Teben er en oldtidsby i Egypt, rundt 200 kilometer nord for Aswan. Byen var hovedstad i Det gamle Egypt, periodevis under det midtre riket (cirka 1980–1760 fvt.), og igjen i perioder i det nye riket (cirka 1550 –1069 fvt.).
Theben, Thebes
På østbredden av Nilen, i forbindelse med selve byen, ligger det enorme tempelkomplekset Karnak. Ruinene av det store Amon-tempelet sett fra sørøst.
Det nye riket var en tid da faraoene la under seg et stort imperium gjennom krigføring. Enorme rikdommer strømmet inn til landet i form av krigsbytte og skatt fra provinsene. På denne tiden var Teben både det religiøse og i perioder det administrative sentrum i landet. Ingen andre steder i verden finnes en større tetthet av oldtidsmonumenter.
På østbredden av Nilen, i forbindelse med selve byen, ligger det enorme tempelkomplekset Karnak, forbundet med Luxor-templet litt lenger syd via en 2,7 kilometer lang prosesjonsvei flankert av sfinkser. Karnak-tempelet var hovedkultstedet for triaden Amon-Ra, hans kone Mut og sønnen Khonsu, men komplekset inneholder i tillegg mindre kapeller til ære for en rekke andre guder. Luxor-tempelet lå midt i Teben by, og var dedikert til Amon-Ra i hans aspekt som fruktbarhetsgud.
På vestbredden av Nilen ligger den kongelige nekropolisen som inkluderer gravene til faraoene fra det midtre riket i Dra abu el-Naga og kongene fra det nye riket i Kongenes dal. Gravtemplene til de sistnevnte kongene ligger på rekke og rad lenger ned mot Nilen. Heriblant finner vi den enorme tempel-festningen Medinet Habu, som ble bygget for Ramses 3, men som også inneholder flere mindre kapeller fra senere tider. Templet ble brukt til forsvar av byen under den urolige perioden som avsluttet det nye riket (ca. 1069 fvt.).
Det er lite som står igjen av Amonhotep 3s gravtempel, men de enorme Memnon-statuene som overvåker den moderne veien inn til nekropolisen var opprinnelig tilknyttet hans kompleks. Området er for tiden under utgravning, slik at andre elementer av templet også er blitt avdekket.
Amonhotep 3. hadde også sitt kongelige palass på Tebens vestbredd, i et område kalt Malqata. Bygget er ett av svært få palasser som er bevart fra Det gamle Egypt. Mens gravmonumenter og templer ble bygget i stein for å vare evig, ble palassene gjerne bygget med leirstein, og få har derfor overlevd tidens tann. Også dette byggverket er for tiden under utgravning, og forhåpentligvis vil disse arbeidene kast nytt lys over Amonhotep 3s regjeringstid.
Litt lenger nord ligger Ramesseum, gravtempelet til Ramses 2. Litt vest for dette igjen, i en lomme i ørkenfjellene, ligger Deir el-Bahri, med Hatshepsuts berømte terassetempel og ruinene etter gravtemplene til Mentuhotep 2. og Thutmosis 3.
Det er imidlertid ikke bare kongelige graver, templer og palasser å finne på Tebens vestbredd. Her ligger også dronninger, prinser og embetsmenn begravet. Nefertaris grav i Dronningenes dal, med sine praktfulle veggmalerier, overgår selv mange av kongenes graver. Utsøkte veggmalerier kan man også finne i Sheikh abd el-Qurna, hvor de høyeste embedsmennene fra det 18. og 19. dynasti ligger begravet.
Sist men ikke minst må arbeiderlandsbyen Deir el-Medina nevnes, hvor en permanent bosetning ble reist for håndverkerne og kunstnerne som jobbet i den kongelige nekropolisen. Her bodde de med sine familier, og her hadde de også sin egen nekropolis hvor de bygde sine graver og gravmonumenter. Om ikke disse var like store og rikt utstyrt som de kongelige gravene, så er det i hvert fall de samme ferdighetene som ligger bak. Ingen landsbyer har vært så grundig utgravd som Deir el-Medina.
Blant de viktigste funnene er tusenvis av tekster skrevet på papyrus og potteskår, såkalte ostraka, som inneholder hverdagslige dokumenter om handel, rettslige oppgjør, arvetvister og daglig kult for guder og forfedre. Dette avsidesliggende lille miniatyr-samfunnet har således lært oss mye om sosiale forhold i Det gamle Egypt.
Kommentarer (5)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Hva mer vet man om Dronningenes dal? Jeg skulle gjerne lest en artikkel om det her. For øvrig skal Ramses VI ha beordret hurtigbygging av seks gravkammer, ett til hver, som de kongelige damene skal ha blitt gravlagt i i Dronningenes dal som følge av sykdommen (kopper?) som herjet hoffet. (Dette jf. egyptolog dr. Bob Bianchi i en kommende BBC-dokumentar.)
svarte Tor-Ivar Krogsæter
(For å unngå eventuell misforståelse: Det har vært spekulert i at det er kopper, men intet ser ut til å definitivt kunne fastslå det. Moderne kopper hadde opphavet sitt på slutten av 1500-tallet eller tidlig 1600-tallet, så kopper slik vi kjente det var det uansett ikke.)
svarte Henrik Torkveen
Hei! Vi har ikke en egen artikkel om Dronningenes dal, dessverre. Det kunne absolutt vært interessant å ha det, men det kommer litt an på redaksjonen og de føringene de legger for nye artikler. Det du kan gjøre er å spille inn et ønske om artikkel om Dronningenes dal til redaksjonen.
Når det gjelder spørsmålet om graven til dronningene/familien til Ramses 6, kjenner jeg ikke til dette. Jeg har ikke klart å finne svaret i de oppslagsverk jeg har umiddelbar tilgang på. Da må jeg ev. gå til mer detaljerte oppslagsverk/kilder, men det kan ta litt tid.
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Videre lurer jeg på om det er forskjell på Amun og Amon. Jeg finner artikler om Amon på SNL, men ikke om Amun (kun en peiker til denne sida). Jeg vet fra det lille jeg kan om koptisk, at de i alle fall der og da skilte mellom /uː/ og /oː/, så jeg ser for meg at det kan ha vært en forskjell også i dette området (som jo til dels overlapper).
svarte Henrik Torkveen
Se svar på dette spørsmålet på personlig melding og her: https://snl.no/den_hermopolitanske_skapelsesmyten
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.