Ensemblespill på faste teatre forekom nesten ikke før første verdenskrig, med unntagelse av Edwin Booth, som i 1869 prøvde å skape en fast Shakespeare-scene i New York. USA har tradisjonelt ikke hatt noe statsstøttet teater, og de fleste scener er i stor grad drevet forretningsmessig og delvis av store truster. Landet opplevde da heller ikke noen nasjonal dramatikk før langt inn på 1900-tallet.
Etter 1918 forandret dette seg sterkt. En rekke kunstnerisk nyskapende teatre ble startet, som Washington Square Players, Provincetown Players, Theatre Guild og Civic Repertory Theatre.
Universitetene har betydd mye for teaterutviklingen, både gjennom sin praktiske og teoretiske undervisning og ved å legge forholdene til rette for et allsidig studentteater. I mellomkrigstiden vokste det frem en nyskapende amerikansk dramatikk preget av nye måter å kombinere tradisjonelle dramatiske former med modernistiske retninger, som drømmespillteknikk, stasjonsdrama og ekspresjonisme. Blant de viktigste navnene fra denne tidens dramatikk er Eugene OʹNeill og Maxwell Anderson. Noen av periodens ledende skuespillere var Eva le Gallienne, Helen Hayes, Walter Hampden og komedieparet Alfred Lunt og Lynn Fontanne.
En egen amerikansk versjon av K. S. Stanislavskijs metode for en naturalistisk skuespillerstil vokste frem med Lee Strasberg (1901–1982), som i 1931 startet The Group Theatre sammen med Harold Clurman og Cheryl Crawford. Dermed ble det skapt en tradisjon for ensemblespill, ikke minst gjennom virksomheten til Actors Studio i New York, som Strasberg ledet fra 1951.
Regissørene Elia Kazan og Joseph Papp (1921–1991) introduserte et moderne regiteater. Kazan var den ledende regissøren på Broadway i 1940-årene og ble særlig kjent for sin oppsetning av Tennessee Williams' En sporvogn til begjær. Papp grunnla i 1954 Shakespeare Workshop, som senere ble til New York Shakespeare Festival, med friluftsforestillinger i Central Park, og ledet teatrene i Lincoln Center i 1970-årene og senere The Public Theatre.
Theatre Guild var dramatikernes eget teater og fikk betydning for nyere amerikansk dramatikk. Foruten Tennessee Williams kan man nevne Arthur Miller, Edward Albee og etterhvert Neil Simon, Lillian Hellman, Jack Gelber og senere dramatikere som Sam Shepard og David Mamet. I mye større grad enn det europeiske har amerikansk teater vært et kommersielt teater, men fund raising og private sponsorer har spilt en desto større rolle for å opprettholde en stabil virksomhet. Lincoln Center Repertory Theatre, som åpnet i 1963 med Arthur Millers Etter syndefallet i Elia Kazans regi, fikk stor betydning.
Sentrum for amerikansk teater har siden 1800-tallet vært teatergaten Broadway i New York. Her utviklet det unikt amerikanske musikkteateret, musikalen, seg i første halvdel av 1900-tallet – i en smeltedigel av importert europeisk musikkteater (opera, operette) og i det amerikanske varietéteateret, delt i den mer familievennlige vaudevillen og den mer grovkortete burlesken. Sjangeren kom til å bli USAs dominerende bidrag til det internasjonale teateret, med komponister og tekstforfattere som George & Ira Gershwin, Cole Porter, Jerome Kern, Richard Rodgers, Larry Hart og Oscar Hammerstein II.
I andre halvdel av 1900-tallet var hovedskikkelsene Frederick Loewe & Alan Jay Lerner, Jerry Herman og Fred Ebb & John Kander og regissøren og koreografen Bob Fosse. Sjangeren preges av at den ga uvanlig stor plass til kvinnelige utøvere, som Gertrude Lawrence, Ethel Merman, Mary Martin, Julie Andrews, Liza Minnelli og Bernadette Peters.
Bortsett fra verkene til den nyskapende og sterkt eksperimentelle Stephen Sondheim opplevde musikalen en kunstnerisk tørke fra 1970-årene, og Broadway ble invadert av langt mer kommersielt, pop/rockpreget europeisk musikkteater. Musikalen er likevel fortsatt den dominerende teaterformen i New York og er en stor turistattraksjon i USA.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.