tasmania
Delstatenes og territorienes beliggenhet.
Tasmania er en delstat i Australia, skilt fra fastlandet ved Bass Strait, som omfatter hovedøya Tasmania (64 086 kvadratkilometer), øygruppene Hunter og Furneaux i Bass Strait samt Macquarie Island 1500 kilometer sørøst for hovedøya. Hovedstaden er Hobart.
Det er 19 nasjonalparker i Tasmania. The Tasmanian Wilderness World Heritage Area ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1982. Dette omådet omfatter 15 800 kvadratkilometer og utgjør 23 prosent av Tasmanias samlede areal.
Tasmania er den sørligste utløper av Great Dividing Range, og danner et horstplatå med topper opp til over 1600 meter over havet, dypt innskåret av elvedaler. Særlig i sør danner elvemunningene en typisk riaskyst. Klimaet er temperert, med svale somrer, milde vintrer og rikelig nedbør, jevnt fordelt over året. I vest er det eviggrønn regnskog, som i øst blir mer glissen og i det indre går over i steppe på enkelte steder.
Mount Ossa er Tasmanias høyeste fjell, 1617 meter over havet. Fjellet ligger i det sentrale høylandet på øya og omfattes av nasjonalparken Cradle Mountain-Lake St Clair.
Pattedyrene omfatter blant annet nebbdyr, maurpinnsvin og en rekke pungdyr. Pungdjevelen fantes tidligere over store deler av Australia, men forekommer nå bare på Tasmania. Av hekkende fuglearter finnes blant annet pingviner, stormfugler, kilehaleørn, papegøyer og honningetere. Det finnes to farlige giftslanger: svart tigerslange og australiakobberhode.
Tasmania har 575 400 innbyggere (Australian Burea of Statistics 2024). Fra 2023 til 2024 økte antall innbyggere med 0,3 prosent. Med dette var Tasmania den delstaten som i denne perioden hadde den laveste prosentvise økningen av innbyggere. I denne perioden var det 3820 flere utenlandske statsborgere som flyttet til Tasmania enn antallet utenlandske statsborgere som flyttet fra delstaten. Det var 2575 flere australske statsborgere som flyttet fra Tasmania til andre delstater enn australske statsborgere som flyttet fra andre delstater til Tasmania. I hovedstaden Hobart bor det 253 654 personer. Av delstatshovedstedene er det bare Darwin som har et lavere antall innbyggere.
4,1 prosent av befolkningen i Tasmania er urfolk, mot 3,2 prosent i hele Australia (2021).
Cradle Mountain på Tasmania. Dove Lake i forgrunnen.
Landbruk og gruvedrift er viktigste næringsveier. I nord dyrkes poteter og grønnsaker som blant annet eksporteres til fastlandet. Ellers dyrkes krydderløk, epler, vindruer og lavendel. Det er omfattende husdyrhold. Storfe holdes for både kjøtt- og melkeproduksjon. Tømmerressursene er store, og skogbruket er av stor økonomisk betydning. Også havfiske har stor betydning, og oppdrett av laks er vekstnæring. Tasmania gjør krav på å ha noe av de reneste luft- og havområder i verden, og blant annet eksporteres regnvann på flasker.
Over den vestlige delen av øya går et mineralrikt belte. Det brytes sink, jernmalm, kobber, bly, tinn, wolfram, gull, sølv og kull. Det foregår også vannkraftproduksjon. Industrien hemmes av kostbar varetransport over Bass Strait til de store markedene på fastlandet. Industrien er således basert på bearbeiding av egne produkter, og omfatter sinkraffinering, fremstilling av karbider og kunstgjødsel, aluminium- og manganlegeringer, papir, ullvarer, fruktkonserver og vin. Vinproduksjonen skjer særlig omkring Launceston. King Island er særlig kjent for sin produksjon av ost.
Turismen er en vekstnæring. I 2024 besøkte mer enn 3,5 millioner turister Tasmania. Dette var elleve prosent flere turister enn i 2023. Av de turistene som besøkte delstaten i 2024, var 3,27 millioner turister fra Australia og 262 000 turister fra andre land.
Jernbanen frakter ikke lenger passasjerer, men den spiller fortsatt en viktig rolle for transport av varer. Internasjonal flyplass finnes ved Hobart. De fire største byene har flyforbindelse med fastlandet. Devonport har fergeforbindelse med Melbourne.
Nederlenderen Abel Tasman kom som første europeer til Tasmania i 1642, og gav øya navnet Van Diemen's Land. James Cook besøkte Tasmania i 1777, og i 1801 ble øya okkupert av Storbritannia. Øya ble brukt til fangekoloni fram til 1853, da den fikk navnet Tasmania og eget parlament ble opprettet.
De innfødte tasmanerne ble hensynsløst forfulgt og drept. Tradisjonelt var de et jeger- og samlerfolk, og utgjorde omkring 2000 individer da europeerne kom. Dagens innfødte er for det meste etterkommere etter folk som flyktet og slo seg ned på øyer i Bass-stredet. Tasmania ble i 1901 delstat i Australia. Urbefolkningen kjemper nå, som i resten av Australia, politisk for anerkjennelse av sin status og sine rettigheter til land og vann.
Kommentarer (2)
skrev Erik Johan Blomdal
Siste avsnitt i artikkelen viser til Bass island i Torres-stredet som tilfluktssted for tasmanere
da europeere inntok Tasmania. Jeg stusset over denne opplysningen, da stredet ligger svært langt unna; mellom Australia og Ny Guinea. Finner heller ingen øy med det angitte navnet her. Går ut fra at tilfluktsstedet må ha vært en av øyene i det mer nærliggende Bass-stredet?
svarte Sten Lundbo
Erik Johan Blomdal. Takk for din kommentar. Jeg er fagansvarlig for denne artikkelen, men har ikke skrevet den. Uten hell har jeg forsøkt å få kontakt med vedkommende som har skrevet artikkelen. Jeg har imidlertid rettet opp teksten i samsvar med det du skriver.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.