Tarpeiske klippe

Den tarpeiske klippe var en sørøstlig utstikker av Kapitol i det gamle Roma. Nøyaktig hvor stedet var er usikkert, men det lå sannsynligvis nær det kapitolinske Jupitertempelet, og var etter sagnet oppkalt etter vestalinnen Tarpeia.

Tarpeia var datteren til guvernøren for Kapitol, Spurius Tarpeius. Da sabinerne under kong Titus Tatius beleiret Roma som hevn for sabinerinnerovet, skal hun ha åpnet byens porter og sluppet sabinerne inn i borgen Kapitol. Tarpeia skal ha kommet overens med sabinerne om at hun som belønning skulle få «det de bar på armene». Med det hadde hun ment deres dyrebare armbånd og ringer. I stedet straffet sabinerne Tarpeias troløshet mot sine landsmenn ved å knuse henne med sine skjold, altså «det de bar på armene», og deretter kaste henne fra Kapitols klippe.

I romersk tid pleide man å kaste de verste, dødsdømte forbryterne ned fra Den tarpeiske klippe. Dette var en skikk som fant sted frem til tidlig i det første århundret f.Kr., og som innebar en særdeles stor skam for de dømte. Den siste forbryteren som ble kastet ned fra klippen var opprørslederen Simon bar Jogba i 70 e.Kr.

Ordspråket «Det er ikke langt fra Kapitol til Den tarpeiske klippe» (latin Arx tarpeia Capitoli proxima) sier at veien ikke er lang fra ære og opphøyelse til den dypeste fornedrelse.