Svein 1. Tjugeskjegg var dansk konge fra cirka 985 til 1014 og engelsk konge fra desember 1013 til sin død i 1014. Han var sønn av Harald Blåtann.
På moderne dansk kalles han Svend Tveskæg, men i de norrøne sagaene kalles han for Svein Tjugeskjegg. Tilnavnet fikk han fordi hans mustasje hang så langt ned at den liknet på en høytjuge (en togrenet høygaffel).
Mot slutten av farens regjeringstid stod Svein i opposisjon til ham, og særlig mot dennes tyskorienterte kirkepolitikk. I slutten av 980-årene gjorde Svein åpent opprør og fordrev Harald. Kirkelige kilder som Adam av Bremen og Thietmar av Merseburg feller en hard dom over Svein, og det er vanskelig å få noe klart bilde av hans politikk.
Sammen med Olav Tryggvason herjet Svein fra 994 flere ganger England med store vikingflåter, og de tvang kong Ethelred til å betale store summer i danegjeld. Senere sluttet Svein seg til Olavs fiender og var med i slaget ved Svolder. Svein fortsatte angrepene på England, og første juledag 1013 ble han erklært konge over hele landet.
Svein døde 3. februar 1014 i Gainsborough. Liket hans ble ført til Roskilde og gravlagt der.
Svein Tjugeskjegg var far til Harald Sveinsson, Knut den mektige, Gyda Sveinsdotter (gift med Eirik Ladejarl) og Estrid Sveinsdotter (stammor til den danske Estrid-ætten).
Kommentarer (1)
skrev Karl Robin Vidén
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.