Sun Yat-sen

Sun Yat-sen (孫逸仙) var en kinesisk politiker og revolusjonsleder. Han ble Kinas første president da landet ble republikk i 1912.

Sun ble utdannet ved en anglikansk misjonsskole, Hawaii College i Honolulu, og tok medisinsk eksamen i Hongkong. Her begynte han sin revolusjonære karriere ved å stifte et hemmelig selskap med formål å styrte Qing-dynastiet. Planen mislyktes, og Sun måtte dra i landflyktighet i 1895. Han oppholdt seg blant annet i Japan og drev propaganda for sine ideer blant utvandrede kinesere. I 1905 stiftet han partiet Tongmenghui, forløperen for nasjonalistpartiet Kuomintang. Han vendte hjem etter revolusjonen i 1911, og ble valgt til president for en provisorisk republikansk regjering.

Etter Qing-dynastiets fall vek Sun plassen for Yuan Shih-kai, og ble i 1917 tvunget til å dra til Guangzhou (Kanton), der han etablerte en ny regjering. Sun Yat-sen arbeidet for en samling av Kina, men fant liten støtte hos vestmaktene. Han vendte seg derfor til sovjetregjeringen og sluttet en avtale med den i 1923. Det kinesiske kommunistpartiet ble opptatt i Kuomintang, og russerne sendte militære og politiske rådgivere.

Sun Yat-sen var nasjonalist og antiimperialist, påvirket av Vestens demokratiske ideer. Han var en idealist med evne til å vinne tilhengere, men ingen administrator. Hans politiske program bygde på tre prinsipper: nasjonalisme, folkesuverenitet og sosial velferd. Ikke bare Kuomintang, men også det kinesiske kommunistpartiet, har tatt Sun Yat-sen til inntekt for seg.

Sun Yat-sen var gift med Song Qingling og gjennom henne svoger til Chiang Kai-shek.