Sudans geografi

Sudan består for det meste av et slettelandskap, men med fjellterskler i periferien.

Mot Rødehavet i øst har berggrunnen blitt hevet og danner Rødehavsfjellene. Høyeste topp her er Jebel Oda med 2259 meter over havet. Lengst ut mot Rødehavet er en lav kyststripe, ca. 30–50 kilometer bred. I de sørlige delene av landet har en landhevning etterfulgt av erosjon skapt Nubafjellene som er ca. 1200 meter høye. I vest, ved grensen mot Tsjad ligger vulkanmassivet Marrafjellene (Jebel Marrah) (3088 meter over havet). Berggrunnen i det store ørkenområdet i nord består av et lavt platå, dannet av nubisk sandstein. Store deler av bekkenet består av leire og sand fra kvartær.

Nilen setter i stor grad preg på landskapet og er en viktig ferdselsåre. Den hvite Nilen renner inn i landet fra Sør-Sudan i sør, møter Den Blå Nil ved Khartoum, fortsetter nordover som Nilen. Siste bielv før Nilen renner gjennom Sahara er Atbarah. Deretter går elven i en stor slynge først sørvestover, deretter mot nord, og danner Nassersjøen på grensen mellom Sudan og Egypt. Nilen renner gjennom en senkning i terrenget som for det meste består av leire. Mellom Khartoum og Nassersjøen danner Nilen fem langstrakte stryk (katarakter). Sør for Khartoum ligger al- Gezira, et område som er svært fruktbart.