Strathclyde var et keltisk kongerike i den sørvestlige delen av det nåværende Skottland. Det oppstod trolig på 500-tallet og var fra 900-tallet knyttet til Skottland. Strathclyde ble innlemmet i Skottland på 1000-tallet. Hovedstaden var festningen Alcluith, nå Dumbarton. Stratchclyde er også blitt kalt Cumbria.
Fra 756 ble festningen Alcluith erobret av Eadberth, konge av Northumbria. I 870 ble Dumbarton angrepet og ødelagt av en skandinavisk konge, Ivar, og senere ble Strathclyde ofte herjet av vikingene. De nordlige britene i Stratchclyde, skoter og nordmenn slo seg sammen i en reisning mot den engelske kong Athelstan, som da rådde over Strathclyde, men de ble slått i slaget ved Brunanborg i 937. I 945–946 ble Strathclyde herjet av kong Edmund 1 og gitt over til den skotske kong Malcolm 1. Først på 1000-tallet synes Strathclyde endelig å være blitt innlemmet i det skotske kongedømmet, og siste gang vi hører om en av Strathclydes konger er i slaget ved Carham i 1018, da den britiske kong Owen kjempet sammen med Malcolm 2.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.