Strømmens Værksted

I 1902 etablerte verkstedet et stålstøperi som senere ble til Strømmen Staal. Alt utstyr og fagkompetanse ble hentet fra Frankrike, inkludert produksjonsmetoden (Tropenas), støpesand og verksmester. Støperiet leverte blant annet rorstammer, stevner og propeller til skipsbygging, samt løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging. I tillegg ble det produsert støpegods til vognfabrikken.

Nils Claus Ihlen var også politiker og representerte Venstre i Akershus. Han hadde varaplass på Stortinget fra 1885, og fra 1906 var han fast representant. I Gunnar Knudsens første regjering var han arbeidsminister (1908–1910), og i Knutsens andre regjering under første verdenskrig var han utenriksminister.

Etter Nils Claus Ihlens død i 1925 overtok sønnene Joakim og Alf Ihlen ledelsen av bedriften. Begge var ingeniører, og Alf Ihlen, utdannet metallurg i USA, brakte med seg ny kompetanse innen aluminium, som fikk stor betydning for den videre utviklingen i selskapet. Verkstedet fikk økonomiske utfordringer i mellomkrigstiden, men brødrene investerte i ny teknologi for å møte krisen og modernisert støperiet med blant annet elektrostålovner. Vognfabrikken satset på produksjon av moderne busser i aluminium, og i 1929 ble den første Strømmenbussen levert.

I samme periode startet montering av personbiler fra Dodge på lisens, og bedriften utviklet også en egen modell under navnet Strømmen. Det ble i tillegg produsert lastebiler. Virksomhetenes kompetanse på aluminium førte i 1939 til avtaler med staten og flyfabrikkene på Kjeller og i Horten om produksjon av vinger og flykropper, men dette arbeidet ble stanset under andre verdenskrig.

Etter andre verdenskrig ble Strømmens Værksted en av Norges ledende produsenter av rullende materiell som jernbanevogner, trikker, T-banevogner, skinnebusser og busser. NSB og Oslo Sporveier var viktige kunder.

Personbilproduksjonen ble ikke gjenopptatt etter krigen, men fabrikken satset på nye produkter som frysebokser og plastbåter. Produktene til skipsbygging økte i omfang i takt med utviklingen av større skip, noe som førte til utvidelser i fabrikkens bygningsmasse. På 1960-tallet hadde Strømmens Værksted rundt 1200 ansatte og var en stor arbeidsgiver på Romerike.

I 1970 etablerte Strømmens Værksted og Raufoss Ammunisjonsfabrikker det felles selskapet Strømmen Staal – Strømmen Raufoss, for å møte oljeindustriens behov. Bedriften leverte blant annet flammetårnet til Statfjord A og tok ut patent på en dysepropell. I forbindelse med verkstedets 100-årsjubileum i 1973 trådte brødrene Ihlen ut av bedriften etter 50 års innsats. Oljekrisen samme år førte til nedgangstider, og i 1978 ble Strømmen Staal avviklet.

Vognfabrikken opplevde også store økonomiske vanskeligheter på 1970-tallet. I 1979 ble det gjenværende av Strømmens Værksted kjøpt opp og omdannet til et datterselskap av NEBB. Et bestillingsprogram fra NSB dannet imidlertid grunnlag for videre drift.

De neste årene gjennomgikk bedriften flere oppkjøp og ytterligere omstruktureringer. Etter omorganiseringen av NEBB i 1988 ble Strømmens Værksted innlemmet i ABB-konsernet. I 1995 ble fabrikken solgt til Daimler-Benz, og ble en del av det nyopprettede selskapet Adtranz.

I 2001 ble Adtranz solgt til det kanadiske konsernet Bombardier. I årene som fulgte drev avdelingen på Strømmen hovedsakelig med vedlikehold og oppgradering av tog for NSB. All virksomhet ved anlegget på Strømmen ble avviklet i 2011, og de ansatte ble overført til andre avdelinger i Bombardier.

Verkstedstomten til Strømmen Staal ble kjøpt av Olav Thon i 1977, og 9. mai 1985 åpnet første byggetrinn av det som senere ble Strømmen Storsenter.