I Norge er det valg til Stortinget hvert fjerde år. De som har fylt 18 år innen utgangen av valgåret, og er norske statsborgere, kan stemme ved stortingsvalg.
Stortingsvalgenes historie
1814
Stortingsvalgene er en av de få institusjonene som kan føre sin historie tilbake til 1814. Dette året ble det valgt en grunnlovgivende forsamling som møttes på Eidsvoll og vedtok en egen grunnlov for Norge. I den nye grunnloven ble bestemmelsene gitt for hvordan valgene til den norske nasjonalforsamlingen, Stortinget, skulle foregå.
Valg på det første ordentlige Storting ble arrangert fra 29. desember 1814 til ut i juni 1815. Representantene møttes 1. juli 1815 og Stortinget ble oppløst etter en snau uke, 6. juli samme år.
Fra 1814/1815 var det stortingsvalg hvert tredje år fram til og med 1936. Etter dette ble det innført valg hvert fjerde år. På grunn av den tyske okkupasjonen falt valgene i 1940 og i 1944 bort, og Stortinget som var valgt i 1936 ble sittende til valget høsten 1945.
Historisk utvikling av valgordningen
Indirekte valg
Fra 1815 til valget i 1906 var valgene indirekte. Det vil si at de stemmeberettigede valgte egne representanter, kalt valgmenn, som utpekte stortingsrepresentantene.
Sognene og ladestedene på landsbygda og kjøpstadene utgjorde valgkommuner som valgte valgmenn. Grunnloven foreskrev at velgerne i kjøpstedene valgte valgmenn som skulle peke ut en fjerdedel av deres eget antall til stortingsrepresentanter, men ikke flere enn fire. Valgmennene i landdistriktene og ladestedene i amtet skulle peke ut en tiendedel av deres eget antall til stortingsrepresentanter, men ikke flere enn fire.
Reglene medførte at antallet valgte stortingsrepresentanter varierte etter antall valgmenn, som igjen var bestemt av antallet stemmeberettigede. På landsbygda fikk man en valgmann hvis det var under 100 stemmeberettigede, to hvis det var fra 100 til 199 stemmeberettigede og så videre.
For kjøpstandene var det en valgmann for hver 50 stemmeberettigede. Dette førte til at det i kjøpsteder med færre enn 50 stemmeberettigede ikke ble noe valg. Som regel ble dette løst ved at disse stemte i nærmeste kjøpstad, og at de valgte representantene da representerte begge byene. Valgmennene for hvert valgdistrikt kom deretter sammen og valgte representanter, den eller de som fikk flest stemmer ble valgt.
Direkte valg
Denne valgordningen ble endret i 1906 da man gikk over til direkte valg på stortingsrepresentantene.
Fra 1815 til 1903 var det indirekte valg i enmannskretser. Ved valget i 1906, det første etter unionsoppløsningen, var det direkte flertallsvalg i enmannskretser.
Fra 1921 skjedde valgene ved forholdstallsvalg i flermannskretser.
Demokratisk utvikling
Selv om det har vært arrangert stortingsvalg i Norge i over 200 år, skjedde både overgangen til demokratiske valg og utvidelsen av Stortingets betydning i en forholdsvis kort periode mellom 1869 til 1921. Noen hovedpunkter i denne utviklingen:
- Det Stortinget som ble valgt i 1870, var det første som møttes hvert år.
- Valget i 1885 var det første som var hemmelig.
- Ved valget i 1900 var det allmenn stemmerett for menn (vedtatt av Stortinget i 1898).
- I 1906 var det ikke lenger indirekte, men direkte valg i enmannskretser.
- Ved valget i 1915 var det allmenn stemmerett for kvinner (vedtatt av Stortinget i 1913). Kvinner med inntekt over et gitt nivå hadde fått stemme ved valget i 1907. Les om kvinners kamp for stemmerett i Norge.
- I 1921 ble ordningen med forholdstallsvalg i flermannskretser innført. Denne gjelder fremdeles, men ble supplert ved utjevningsmandater fra 1985.
Se også: Stemmerettens historie i Norge.
De politiske partiene
I dag er stortingsvalg og politiske partier nærmest synonyme begreper, men partiene spilte ikke noen rolle før ved valgene i 1885. Imidlertid bebudet stortingsvalget i 1882 det som skulle komme, da man i de større byene og enkelte landdistrikter lyktes i å stille lister med henholdsvis venstre- og høyrekandidater, og «venstre» og «høyre» som rudimentære partier drev valgkampanjer. Venstre og Høyre ble først dannet som partier i 1884. Så lenge det var valg i enmannskretser, og særlig etter at valgene ble direkte, hadde organisasjoner som arbeidet for enkeltsaker store muligheter for å velge den representanten som ville støtte deres sak.
Avholdsbevegelsen var dyktige til å bruke denne taktikken, og det førte til at stortingene som ble valgt etter 1906 hadde et stort antall tingmenn som forpliktet seg til å stemme på bestemte måter i alkoholspørsmål selv om dette skulle bryte med det partiet han representerte.
Velgernes muligheter til å binde representantene i enkeltsaker ble betydelig redusert ved overgangen til forholdstall i flermannskretser og innebar en forskyvning av makt fra velgerne til partiene, det vil si til nominasjonsprosessen i partiene.
Valgordninger
Krav for valgbarhet
Grunnloven som ble vedtatt på Eidsvoll i 1814 satte strengere kriterier for hvem som kunne stille som representanter til Stortinget, enn for stemmerett. Kravet til stemmerett var fylte 25 år og opphold i landet i fem år. For å bli valgt måtte representanten være 30 år og ha oppholdt seg i landet i 10 år. I dag er så å si alle som har stemmerett valgbare til Stortinget, og plikter å ta imot valg.
Norske statsborgere som fyller 18 år i valgåret kan velges. Ifølge valgloven kan ikke ansatte i departementene, med unntak av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere velges. Dommere i høyesterett og ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet kan heller ikke velges.
Antall representanter
Til det første ordentlige stortinget ble det valgt 87 representanter. Deretter gikk tallet noe ned før det fra 1820 igjen steg med noen få representanter for hver gang til 117 i 1859.
I 1862 var det 111 representanter, og tallet steg nå igjen litt for hvert valg til 126 i Stortinget som ble valgt i 1918. Ved overgang til forholdstallsvalg i flermannskretser i 1921 ble det bestemt at Stortinget skulle ha 150 representanter.
Ved valget i 1973 ble antallet representanter utvidet til 155, og fra valget i 1985 til 157. I 1989 ble det innført 8 utjevningsmandater og det totale antallet representanter ble 165. I 2005 ble antall utjevningsmandater utvidet og antallet stortingsrepresentanter ble 169.
Fra 1921 skjedde valgene ved forholdstallsvalg i flermannskretser. Antall stortingsrepresentanter ble da satt til 150. Det viste seg at fordelingen av mandater skjedde etter en metode som gagnet de store partiene, derfor ble det fra valget i 1930 mulig for partier å inngå listesamarbeid. Denne ordningen ble opphevet fra og med valget i 1949, men gjeninnført i 1985.
I 1988 ble det i stedet innført utjevningsmandater med en sperregrense på 4 prosent og listesamarbeid ble igjen forbudt.
Antall stortingsrepresentanter 1815–
Valgår |
Antall representanter |
Av dette kvinner |
---|---|---|
1815 | 87 | |
1817 | 78 | |
1820 | 77 | |
1823 | 77 | |
1826 | 79 | |
1829 | 81 | |
1832 | 95 | |
1835 | 96 | |
1838 | 99 | |
1841 | 100 | |
1844 | 102 | |
1847 | 105 | |
1850 | 106 | |
1853 | 107 | |
1856 | 111 | |
1859 | 117 | |
1862 | 111 | |
1865 | 111 | |
1868 | 111 | |
1870 | 111 | |
1873 | 111 | |
1876 | 111 | |
1879 | 114 | |
1882 | 114 | |
1885 | 114 | |
1888 | 114 | |
1891 | 114 | |
1894 | 114 | |
1897 | 114 | |
1900 | 114 | |
1903 | 117 | |
1906 | 123 | |
1909 | 123 | |
1912 | 123 | |
1915 | 123 | |
1918 | 126 | |
1921 | 150 | 1 |
1924 | 150 | |
1927 | 150 | 1 |
1930 | 150 | 2 |
1933 | 150 | 3 |
1936 | 150 | 1 |
1945 | 150 | 7 |
1949 | 150 | 7 |
1953 | 150 | 7 |
1957 | 150 | 10 |
1961 | 150 | 13 |
1965 | 150 | 12 |
1969 | 150 | 14 |
1973 | 155 | 24 |
1877 | 155 | 37 |
1981 | 155 | 40 |
1985 | 157 | 54 |
1989 | 165 | 59 |
1993 | 165 | 65 |
1997 | 165 | 60 |
2001 | 165 | 60 |
2005 | 169 | 64 |
2009 | 169 | 67 |
2013 | 169 | 67 |
2017 | 169 | 69 |
2021 | 169 | 76 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Kommentarer (2)
skrev Johannes Hove-Henriksen
Eg har funnet ei valplakat på www.nb.no sjå https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digifoto_20230503_00268_plktr_08705. Kunne denne valplakaten vert aktuell for artikkelen? Bilete er beskytta av opphavsrett så kanskje ikkje eller?
svarte Ida Scott
Hei! Takk for tips! Det står at bildet er beskytta av opphavsrett, men det er egentlig ikke det hvis man følger norske regler for opphavsrett, der verk med ukjent opphavsperson har beskyttelse i opptil 70 år etter at det ble laget ("Når et verk er offentliggjort uten at opphaveren er navngitt eller kan identifiseres på annen måte, varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det året da verket først ble offentliggjort." Åndsverkloven paragraf 12). Ettersom verket ble publisert i 1940, må det regnes som falt i det fri. Du kan jo sende en melding til NB og påpeke dette :) Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.