Stord Verft
Stord Verft fotografert i 1966 under byggingen av tankskipet Julian for skipsreder Hilmar Reksten.
Av /Norsk teknisk museum/Digitalt Museum.
Lisens: CC BY NC SA 2.0

Stord Verft er en norsk industribedrift på Stord i Vestland fylke. Foretaket ble grunnlagt av kaptein Theodor Onarheim i 1919. Opprinnelig ble virksomheten startet som en sildoljefabrikk, men for å ha arbeid utenom sesongen for sildefisket ble det startet med vedlikehold av båter og produksjon av utstyr til industrien i regionen.

Stord Verft bygde på 1960- og 1970-tallet noen av verdens daværende største tankskip, og har fra 1970-tallet vært en stor aktør i byggingen av plattformer og moduler til olje- og gassvirksomheten.

Skipsbygging

Etter en konkurs ble bedriften i 1924 overtatt av direktør Sigfinn Bartz-Johannessen. I 1945, etter at andre verdenskrig var over, startet virksomheten med bygging av mindre skip. Lokalrutebåten Midthordland til Det Midthordlandske Dampskibsselskap på Os sør for Bergen var byggenummer 1 og ble levert fra verftet i 1947. Dette var en passasjerbåt av den såkalte sjøbusstypen og gikk i lokalrutefart fram til 1970 da den ble solgt til Sverige. Båten ble kjøpt tilbake til Norge i 1987 og er fortsatt i fart som veteranbåt.

Supertankere

I 1956 ble AS Stord en del av Akergruppen. Utover på 1950-tallet og senere ble byggedokken ved verftet utvidet flere ganger slik at det stadig kunne bygges større skip. De første årene ble det i hovedsak bygd fiskefartøy, ferger og slepebåter, men ettersom verftet vokste ble det satset på bygging av større tankskip.

I 1969 ble tankskipet Kong Haakon VII på 219 000 dødvekttonn levert til skipsreder Hilmar Reksten fra Bergen. Dette var første skip i norsk eie over 200 000 dødvekttonn. I 1972 ble tankskipet Fabian på 285 700 levert til samme rederi, og en periode var dette verdens største tankskip. Det største skipet som ble bygget ved Stord Verft var Beurivage på 289 981 dødvekttonn til partsrederiet Biørn Biørnstad fra Moss i 1975.

Inn i oljevirksomheten

Da oljekrisen rammet i 1973 falt markedet for bygging av store tankskip bort utover på 1970-tallet. Verftet måtte se seg om etter nye markeder og valgte nå å satse på olje- og gassindustrien, og det har spilt en viktig rolle gjennom byggingen av en rekke plattformer og produksjonsanlegg både til norsk sokkel og til landanlegg. Første plattformdekk som ble bygd på Stord var Statfjord A som var ferdig i 1979. Gullfaks, Oseberg A, Troll A, Snorre A og B, Njord og Kristin er eksempler på andre olje- og gassplattformer som er bygd ved verftet på Stord. Fra 1996 ble det også satset på demontering av utrangerte plattformer og i 2009 var verftet med på å bygge Norges første flytende havvindmølle til det såkalte Hywind-prosjektet.

Fra 2004 var Stord Verft en del av Aker Kværner som var notert på Oslo Børs. Fire år senere, i 2008, skiftet selskapet navn til Aker Solutions, men ble i 2010 igjen splittet opp og virksomheten på Stord ble underlagt Kværner som rendyrket aktiviteten til utvikling, innkjøp og konstruksjon innenfor olje- og gassindustrien. Kværner hadde hovedkontor på Fornebu ved Oslo og produksjonsverft på Stord og i Verdal i Trøndelag. I november 2020 fusjonerte Kværner ASA med Aker Solutions for å stå sterkere i konkurransen mot verft i lavkostland og fornybar energi prosjekter.

Ingeniør- og salgskontorer finnes i en rekke land verden over. Antall ansatte på Stord har variert mye avhengig av konjunkturer og prosjekt verftet har deltatt i, men i begynnelsen av 2020 var det 3100 arbeidere på verftet inkludert innleide prosjektmedarbeidere. Dette var det største tallet på mange år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg