Stiklestad kirke er uløselig knyttet til sluttdramaet i Olav Haraldssons liv, mannen som skulle bli Olav den hellige etter sin død. Gjennom sin død i slaget på Stiklestad den 29. juli 1030 tapte Olav kampen om Norges krone, men ble Rex perpetuus Norvegiae – Norges evige konge. Olavs død betegner også kristendommens endelige gjennombrudd i Norge, og samtidig middelalderens begynnelse.
Bakgrunnen for at slaget kom til å stå på Stiklestad var først og fremst at den viktigste veien fra Jämtland til Trøndelag førte gjennom Verdalen, og Olavs hær fulgte denne veien. Men Stiklestad hadde også en gammel historie. Ingen steder i Trøndelag ligger så mange og så store gravhauger så tett, og Verdalen er full av gamle storgårder. Her var et sentrum for de høvdingene som var Olavs hovedmotstandere, og som han måtte nedkjempe for å gjenvinne kongemakten han hadde mistet to år tidligere. Det faktum at Olavs motstandere bestemte seg for å møte kongen i slag her, viser også at de følte seg på trygg grunn.
Stiklestad kirke har en uvanlig plassering i terrenget. Den ligger på det laveste punktet i området, og er lite synlig på avstand. Dette styrker tradisjonen om at kirken er bygget over det stedet der Olav møtte døden. Denne tradisjonen kan følges tilbake til slutten av 1100-tallet, men det er helt umulig å vite om man på det tidspunkt kunne utpeke stedet hvor Olav hadde falt 150 år tidligere.
Ifølge tradisjonen skal steinen som Olav lenet seg mot da han fikk banesåret, ha vært murt inn i kirkens alter. Under en restaurering i 1929 ble det funnet en stein under gulvet rett foran alteret. Etter først å ha blitt stjålet, har steinen hatt en omflakkende tilværelse. Da den omsider kom til rette, er den siden 2007 igjen plassert i kirken, men nå bak alteret. Hvorvidt dette er den virkelige Olavs-steinen er imidlertid omstridt.
Plasseringen på et lavt punkt førte gjennom århundrene til store problemer for kirken. Området rundt kirken består av leire, og flere leirskred fylte etter hvert opp omkring kirken, slik at gulvet til slutt måtte heves én meter for å komme over det utvendige bakkenivået. Først ved en omfattende restaurering i 1927–1930 ble kirken «gravd frem» og terrenget omkring senket til det opprinnelige nivået. Ved denne restaureringen ble det innhentet mye ny kunnskap om kirkens historie, men dessverre ble det ikke utført en arkeologisk undersøkelse. Det ville vært interessant å vite om for eksempel kirken har hatt forgjengere av tre eller stein.
Stiklestad kirke er også spesiell på en annen måte. Hovedkirken i Verdølafylket lå på kongsgården Haug, bare et par kilometer vest for Stiklestad. Denne kirken ble i senmiddelalderen undergravd av elva og sto i fare for å rase ut, og ble derfor revet. Noe av steinen ble brukt til å utvide Stiklestad kirke, som nå ble fylkeskirke.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.