Steiermark

De nordvestlige deler av Steiermark omfatter de østlige utløpere av Alpene og når opp i 2995 moh. i Hoher Dachstein. Sør for Ennsdalen ligger Niedere Tauern, med topper opp i 2863 moh. (Hochgolling). Det sørøstlige Steiermark er et 300–400 meter høyt bakkeland. De viktigste elvene er Mur og Enns. Om lag halvparten av arealet er skogkledd.

Steiermark har 40 prosent av landets treforedlingsindustri. I de øvre deler drives husdyrbruk, lenger nede avles hvete, mais, frukt og vin. Steiermark har i mange århundrer hatt jernmalmbrytning, med store jernmalmforekomster i Erzberg nær Eisenerz. Dessuten utvinnes brunkull, grafitt, gips og salt.

Tungindustrien er konsentrert til Murdalen nedenfor Fohnsdorf, med metall- og maskinindustri. Det er også produksjon av papir og cellulose, kjemikalier, tekstiler og næringsmidler. Området har betydelig vinter- og sommerturisme.

Steiermark (Styria) hørte til de romerske provinser Noricum og Pannonia og ble i folkevandringstiden og senere kolonisert av en rekke forskjellige folk, sist av tyskere i nord og slavere i sør. På 1000-tallet fikk landet navn etter grevene av Steyr. I 1192 kom Steiermark, som var blitt hertugdømme, under markgrevene av Østerrike. I 1919 ble Sør-Steiermark med byene Maribor (tysk Marburg) og Celje (tysk og italiensk Cilli) avstått til Jugoslavia og ble en del av Slovenia.

• Østerrike

• Steiermark