Flyfoto av Son.
Son er en tettbebyggelse i Vestby kommune i Akershus fylke. Fra 2007 inngår Son sammen med Store Brevik i Moss tettsted. Son var tidligere ladested, som i 1964 ble slått sammen med Vestby.
Son ligger ved Sonsbukta på østsiden av Oslofjorden og sør for Hølenelvas munning. Sonsbukta kalles lokalt Sonskilen og er Oslofjordens dypeste naturlige havn. Berggrunnen består av gneis i det sørøstnorske grunnfjellsområde og på fjorden utenfor finnes kalkstein fra silurtiden i Oslofeltet.
Son oppsto og spilte en stor rolle som tømmerhavn på 1500- og 1600-tallet. På nederlandske sjøkart fra 1582 er Oslofjorden kalt Zoon Water. Det var tollsted i 1604. Tømmerhandelen nådde sitt høydepunkt på begynnelsen av 1700-tallet. Tollinntektene i Son var da opptil dobbelt så store som i Moss. Da seilskutetiden var over, stagnerte handels- og næringsvirksomheten.
Den fredede barokkbygningen Thornegården (1641), 1700-tallsbygningene Woldegården, Stoltenberggården, Spinnerigården, Huitfeldgården og den gamle sjøboden vitner alle om tidligere velstand og storhetstid. I 1900–1920 var Son en kunstnerby, og fremdeles finnes et betydelig brukskunstmiljø. Det er også småindustri og betydelig ferietrafikk.
Birkelandgården har navn etter Hartvig Birkeland og kalles også Sjølyst. Dørnbergerhuset var Carl Dørnbergers bolig. De eldste delene av huset er fra det 17. århundre. Spinnerigården fra 1640-årene er også kjent som Grønbeckgården.
Son kystkultursenter ligger ved Glenneparken midt i Son. Senteret består av tre bygninger, en slipp for trebåter og en museumshavn. Son kulturkirke er en flerbrukskirke i mur og noe tre i fasaden, fra 2014.
Kommentarer (2)
skrev André Simonsen
skrev Svein Askheim
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.