parelius
Foreldre: Skipsfører Henrich Kjønning Parelius (1778?–1827) og jordmor Sophie Dahm (1791–1877; hun gift 2) med Ole Martin Sullustad, 1807–65).
Ugift.
Sofie Marie Parelius var en norsk skuespiller. I siste halvdel av 1800-tallet var hun en av de mest markante skuespillere på Christiania Theater.
Parelius debuterte i 1852. Fra 1856 til 1860 jobbet hun ved Den Nationale Scene, senere var hun stort sett ved Christiania Theater. I perioden 1899–1900 var hun ved Nationaltheatret, der hun var presteenken ved uroppførelsen av Bjørnstjerne Bjørnsons Over Ævne I i 1899.
Sofie Parelius debuterte ved Den norske dramatiske Skoles Theater 21. november i rollen som Jeanne i Matrosen i 1852. Etter et par sesonger ble hun ansatt på Christiania Theater. Her debuterte hun 22. mars 1855 som Ragnhild i Adam Oehlenschlägers Dronning Margrethe.
1857 reiste Sofie Parelius til Bergen for å slutte seg til ensemblet på Det norske Theater. Etter to sesonger der og et opphold i Paris, kom hun tilbake til Christiania Theater. Her ble hun det meste av sin tid som skuespiller, med unntak av to sesonger (1870–72), da hun tilhørte en utbrytergruppe av skuespillere fra Christiania Theater som spilte under Bjørnstjerne Bjørnsons ledelse på Theatret i Møllergaden.
Da Nationaltheatret åpnet 1899, ble Parelius ansatt der. 14. mai 1900 stod hun på scenen for siste gang. Alma Fahlstrøm forteller at da Sofie Parelius etter teppefall skulle hjem, spente unge skuespillere hestene fra vognen hennes og trakk den selv hjem til henne. Der tok de av seg snippkjoler og vester og bredte dem ut foran føttene hennes. De unge skuespillerne visste hvordan en markant skuespillerinne fra siste halvdel av 1800-tallet skulle hedres på en fullgod måte ved avsluttet karriere.
Sofie Parelius spilte mange roller innenfor det eldre repertoaret. Hun var særlig kjent for å spille mange av Ludvig Holbergs komiske rollefigurer. Blant annet Geske i Den politiske Kandestøber, Magdelone i Jean de France og Den Stundesløse samt Nille i Jeppe paa Bierget og Erasmus Montanus. Hun gjorde stor suksess som Grethe i Johan Herman Wessels Kiærlighed uden Strømper. På en sikker måte gjenga hun rollens parodiske patos med en umiddelbarhet, overbevisning og så god tro at hun oppnådde å gi den en uimotståelig komisk virkning.
I rollen som Ammen i William Shakespeares Romeo og Julie anla hun et bredt, markert spill og et kostelig lune. Parelius var også den første mor Aase i Henrik Ibsens Peer Gynt ved urfremførelsen 1876. Det komiske elementet i denne rollen formidlet hun med en understrøm av varme og følelse. Hun skapte rett og slett et helstøpt og særdeles virkningsfullt inntrykk av Peer Gynts mor.
I det moderne repertoaret mot hundreårsskiftet var det få roller som tilfredsstilte hennes spesielle rollefag og talent: det komiske. Hun ble den personifiserte komiker, som utførte sine roller på en solid måte. Hun evnet å formidle en treffende oppfatning av rollens egentlige vesen. Hun ble beskrevet som å ha et heldig teaterytre, en god og tydelig stemmebruk og en omhyggelig diksjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.