Sofie Amalie

Sofie Amalie hadde utvilsomt stor innflytelse på hertug Frederiks overveielser i forbindelse med suksesjonsspørsmålet som oppstod da den egentlige tronfølgeren, «den utvalgte prins» Christian og den gamle kongen Christian 4. døde med et knapt års mellomrom i 1647 og 1648. Etter å ha utmanøvrert rivalene ble Frederik 3. og Sofie Amalie 24. november 1648 kronet til konge og dronning av Danmark og Norge i Vor Frue kirke i København.

I forbindelse med kroningen ble dronningen utsatt for en offentlig ydmykelse av rikshovmester Corfitz Ulfeldt og hans kone, kong Frederik 3.s halvsøster Leonora Christina, som hadde ansvaret for festlighetene. Ved prosesjonsruten var det reist en stor æresport, og denne stod da kongen ble kronet, men var på Ulfeldts foranstaltning fjernet da dronningen red til kirken. Sofie Amalie reagerte også sterkt på Leonora Christinas familiære tone, som dronningen mente ikke anså seg en morganatisk kongedatter. Leonora Christina var Christian 4.s datter med elskerinnen Kirsten Munk, mens Frederik 3.s mor var dronning Anna Cathrine.

Etter at Sofie Amalie kom til København som dronning, endret hoffet karakter, og hun opptrådte med storstilte drakter og avholdt strålende fester. Dessuten tilsatte dronningen en rekke tyske og franske musikere, sangere og dansere. Det ble holdt maskeball og teaterforestillinger, og dronningen deltok ivrig i skuespill og tablåer. Dessuten var hun en ivrig jeger og hadde svanejakt som ett av sine yndlingstidsfordriv.

Hoffholdet slukte store summer, og Sofie Amalie hadde utvilsomt noe av ansvaret for at hoffets regnskap viste store utgifter, selv i en krigsperiode hvor rikets finanser var ødelagt. Store hoffutgifter var imidlertid ikke noe enestående for Danmark-Norge, da de fleste herskere prøvde å etterligne Ludvig 14.s uhyre kostbare hoff i Frankrike.

Sofie Amalie stod på dårlig fot med adelen, som hun ganske korrekt mente hemmet hennes manns kongegjerning. Hun knyttet likevel til seg en rekke danske adelige, men hoffet var først og fremst preget av tysk innflytelse. Hun holdt også god kontakt med familien i Braunschweig. Dronningen ønsket tidlig å skaffe sin ektemann eneveldig makt, og var i dette sterkt inspirert av sin bror, hertug Johan Friedrich, som økte sin makt betydelig i forhold til stendene i 1650-årene.

Sofie Amalie hatet Corfitz Ulfeldt og Leonora Christina, som levde høyt på korrupsjon og underslag, og som i tillegg opptrådte utfordrende overfor kongeparet. Det er derfor ingen tvil om at hun hadde stor innflytelse på Ulfeldtparets fall i 1651. Dronningen ble deretter forlent med Hørsholm, som forræderen Ulfeldt hadde innehatt, og hun ble i 1654 også forlent med øya Ven i Øresund.

Noe som må ha irritert dronningen voldsomt, var at kongen måtte gi forræderen Ulfeldt oppreisning. Hun klarte imidlertid å hindre at Ulfeldt fikk Hørsholm len tilbake. Etter kort tid kunne hun imidlertid kvitte seg med Ulfeldt for godt: Den tidligere rikshovmesteren og hans hustru ble innesperret på Hammershus, hvorfra Ulfeldt flyktet til utlandet og Leonora Christina ble innsatt i Blåtårn på Københavns slott. Ironisk nok bodde de to svigerinnene under samme tak – kongedatteren i fengselet og dronningen i sin praktfulle leilighet. Det er liten tvil om at Sofie Amalie nøt å ha kontroll med svigerinnen.

Det har vært antatt at dronningen hadde stor innflytelse på kong Frederik 3.s beslutning om å erklære krig mot Sverige i 1657. Denne beslutningen kostet riket Skåne, Halland, Blekinge, Båhuslen og for en periode Trondhjems len.

Da den svenske kongen Karl 10. Gustav i 1659 gikk til krig uten erklæring, ble hele Danmark med unntak av København snart besatt. Det ble drøftet om ikke kongeparet burde evakueres til Norge, men de forble i København og utviste stort personlig mot. Under den svenske beleiringen red Sofie Amalie rundt på vollene og oppildnet forsvarerne. Til slutt måtte svenskene heve beleiringen.

Kongens og dronningens politiske mål var å oppnå enevoldsmakt. Spenningen mellom hoffet og adelen økte stadig, og i 1660 tilbød de ikke-adelige stendene arve- og enevoldsmakt til kongen og hans hus. Sofie Amalie har utvilsomt støttet kong Frederik 3. i hans beslutning om å ta imot tilbudet. Hun var meget fornøyd med geistlighetens oppførsel i denne perioden, og kunne i 1661 overrekke erkebiskop Hans Svane standens nye privilegier.

Sofie Amalie fikk stor innflytelse som enevoldskongens dronning, og hun holdt en rekke strålende fester for å feire statskuppet. Spesielt elsket hun hyrde- og friluftsfester. I København lot hun oppføre lystslottet Sophie-Amalienborg, som lå på den tomten hvor Amalienborgkomplekset senere ble reist. Det nåværende residensslottet i København har altså navn etter henne.

Blant Sofie Amalies mindre gode sider var hennes hevngjerrighet. Hun hadde utvilsomt stor innflytelse på kongens håndfaste tiltak mot adelsmannen Kaj Lykke, som hadde ærekrenket henne. Også behandlingen av Corfitz Ulfeldt og Leonora Christina hadde til dels sin bakgrunn i dronningens hat til dem. Sistnevnte har gitt dronningen et dårlig ettermæle i sitt verk Jammersminde, men det må tas med i betraktningen at dette verket også er et partsinnlegg.

Dronningen mislikte kong Frederiks yndling Christoffer Gabel og støttet i stedet ektemannens halvsvoger, den tidligere stattholder i Norge Hannibal Sehested, som hun ønsket å gjøre til kongens fremste rådgiver. Sofie Amalie var heller ikke fornøyd med deler av Kongeloven. I perioder kunne hun opptre med paranoide trekk; blant annet hevdet hun i 1668 at hun hadde vært utsatt for et attentat med gift.

• Kobberstikk (brystbilde, med seksbøylet dronningkrone) av Peter Aubry; gjengitt i Theatrum Europaeum, 1652
• Maleri (helfigur, i teaterkostyme som bondepike) av Wolfgang Heimbach, 1655; De Danske Kongers Kronologiske Samling, Rosenborg Slot, Danmark
• Maleri (brystbilde) av Karel van Mander, cirka 1655; De Danske Kongers Kronologiske Samling, Rosenborg Slot, Danmark
• Voksbyste (halvfigur) av Antoine Benoist, cirka 1670; De Danske Kongers Kronologiske Samling, Rosenborg Slot, Danmark
• Maleri (halvfigur, på kobber) av Abraham Wuchters, cirka 1680; De Danske Kongers Kronologiske Samling, Rosenborg Slot, Danmark
• Maleri (allegorisk fremstilling som den romerske gudinnen Juno, naken helfigur) av Abraham Wuchters; De Danske Kongers Kronologiske Samling, Rosenborg Slot, Danmark
• Maleri (helfigur) av Jacob d’Agar, cirka 1684; Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg, Danmark