Trondheim

Berggrunnen i Trondheim består mest av omdannede basaltiske lavabergarter og omdannede sedimentære bergarter dannet i kambro-silurtiden. Berggrunnen tilhører det såkalte Trondheimsfeltet. På Byneset i vest og rundt Jonsvatnet i øst og videre sørover i Klæbu består berggrunnen av kambrosilurske skifre, blant annet fyllitt og grønnskifer.

Nidelva renner gjennom kommunen fra sør mot nord. På den flate landtungen mellom sjøen og Nidelva ligger selve bykjernen. Også videre østover langs fjorden er det lavland som innenfor går over i noe høyere platåer. Rundt Jonsvatnet i sørøst ligger et åslandskap med topper på opp til 400 meter over havet. Videre sørover, gjennom Klæbu, er det kupert terreng og leirterrasser langs elven hvor landskapet skjærer seg dypt ned i bekkedaler. Myrområdet Langåskjølen, nord for vestenden av Selbusjøen, er vernet som naturreservat.

På vestsiden av Nidelva ligger i sør et bakketerreng som går over i det store Heimdalsplatået (rundt 150 meter over havet). Vest for platået ligger flate, fruktbare leirjordsområder ned mot elva Gaula. Gode jordbruksområder ligger også utover langs fjorden på de fruktbare sedimentære bergartene på sørøstsiden av Byneset. Mellom disse områdene og den bymessige bebyggelsen sørover fra bysenteret ligger Bymarka med kollete topper, myrer og vann. Høyeste fjell i Trondheim kommune er Kråkfjellet (817 meter over havet) i Klæbu, på grensen til Melhus. De høyeste toppene på vestsiden av elva, Bymarka, er Storheia (566 meter over havet) og Gråkallen (552 meter over havet).

Bymarka benyttes mye som turområde, og ved Gråkallen ligger et gammelt skisenter med hoppbakker og turiststedet Skistua. Lenger mot sørøst ligger det nåværende skisenteret Granåsen (rundt 200 meter over havet). Om lag 15 kilometer sør for sentrum, i Klæbu, ligger Vassfjellet vinterpark og alpinanlegg. Anlegget har 10 nedfarter, 6 skiheiser og en total fallhøyde på 460 meter.

Mer enn 95 prosent av kommunens befolkning bor i tettstedet Trondheim, som er det fjerde største tettstedet i Norge, etter Oslo, Bergen og nabobyene Stavanger og Sandnes, som regnes som ett sammenhengende tettsted.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ti tettsteder i Trondheim. Tettstedene er til sammen 63,3 km², og omfatter 13 prosent av arealet i kommunen.

Trondheim har vokst frem som det dominerende industri- og handelssentrum for Trøndelag og til sine tider for hele det nordlige Norge. Omkring halvparten av landsdelens befolkning er bosatt i Trondheimsregionen, som i tillegg til byen gir arbeidsplasser for et stort antall personer bosatt andre steder. I alt har Trondheim ca. 120 000 arbeidsplasser.

Selv om Trondheim ikke er noen utpreget industriby, har den en variert industri med bedrifter innenfor de fleste bransjer. For knoppskyting nyter byen godt av nærheten til forskningsstiftelsen SINTEF og NTNU. Byen har flere fremgangsrike bedrifter innen IT, elektronikk og elektroteknikk.

Trondheim er en betydelig jordbrukskommune, med 59 730 dekar jordbruksareal i drift og 225 150 dekar produktiv skog (2020). Den største andelen av jordbruksarealet brukes til kornproduksjon, men det er også et betydelig og variert husdyrhold, med blant annet storfe, svin, høns, samt noe hagebruk. I perioden 2017–2021 ble det i snitt avvirket 24 123 m³ skog for salg per år.

Trondheim har hatt og har fortsatt en meget sterk posisjon som handelssentrum for landsdelen, særlig for engroshandelen. Byen står dessuten for størstedelen av landsdelens utenrikshandel, særlig når det gjelde import. Byen er hovedsete for flere banker og finansinstitusjoner, og de fleste store banker og en del distriktsbanker har avdelinger i Trondheim.

Med sin sentrale beliggenhet i landsdelen og landet er Trondheim et naturlig kommunikasjonsknutepunkt til distriktene omkring, resten av landsdelen og andre deler av landet. Trondheim sentralstasjon er krumtappen i kommunikasjonene inn og ut av Trondheim, mens de fleste bybussene har området omkring Prinsen-krysset i sentrum som utgangspunkt.

Sørover fra byen går E6 over Dovre til Oslo, alternativt riksvei 3 fra Ulsberg via Østerdalen til Oslo. Fra E6 ved Klett (Klettkrysset) sør for Trondheim tar E39 av vestover langs Trondheimsfjorden til Orkland og videre til Møre og Romsdal, Vestland, Rogaland, Agder og ender i Kristiansand. Ved Støren tar fylkesvei 30 av opp Gauldalen til Røros og videre nedover til Tynset og Østerdalen. Nordover går E6 gjennom nordre deler an Trøndelag til Nord-Norge. I Stjørdal ligger Trondheim lufthavn, Værnes, 32 kilometer øst for Trondheim. Her tar også E14 av over Meråker og Storlien til Sverige.

Over Trondheimsfjorden går bilferge mellom Flakk og Rørvik på Fosen, og hurtigbåt mellom Brattøra og Vanvikan. Begge samband knytter Fosenhalvøya til Trondheim med en overfartstid på 25 minutter. Fra hurtigbåtterminalen på Brattøra går også Kystekspressen via Ørland og Hitra til Kristiansund. Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes anløper Trondheim hver formiddag. Havneområdet er forbundet med Sentralstasjonen med brua Sjøgangen, som går over jernbanens perronger og spor.

Trondheim er et jernbaneknutepunkt med Dovrebanen og Rørosbanen sørover til Østlandet og Nordlandsbanen nordover til Bodø. Fra Nordlandsbanen tar Meråkerbanen av ved Hell i Stjørdal og går over til Sverige. En ytterligere styrking av jernbanens stilling er vedtatt, med blant annet elektrifisering av strekningene fra Trondheim til Steinkjer og Storlien og dobbeltspor mellom Trondheim og Værnes. Trondheim sentralstasjon på Brattøra er utviklet til et sentralt knutepunkt både for jernbane, regionbusser og hurtigbåter, og med relativt kort vei også til alle kommunikasjoner. Det tar omkring 4 minutter å gå til fots fra Trondheim Sentralstasjon til hurtigbåtene, 8 minutter til cruiseskipene og 15 minutter til Hurtigruten (Pir I).

Byen og distriktene omkring har et godt utbygd bussnett. Ansvarlig for bussdriften er selskapet AtB, som er heleid av fylkeskommunen. AtB står for både planlegging, bestilling og markedsføring av all offentlig kollektivtrafikk i Trondheim og store deler av Trøndelag etter anbudsprinsippet.

Forstadsbanen Gråkallbanen, som trafikkerer strekningen over Byåsen fra St. Olavs gate til Lian, ble nedlagt sammen med øvrige sporveislinjer i 1988, men er fra 1990 igjen på sporet, som Trondheims eneste trikkelinje. I stedet for trikk har kommunen anskaffet metrobusser som trafikkerer tre av de tyngste busslinjene i byen. Disse er drevet dels elektrisk (batterier), dels med biodiesel. Ferjesambandet Flakk-Rørvik er siden 1. januar 2019 drevet av selskapet FosenNamsos Sjø AS (datterselskap av Torghatten ASA), mens Vy og Tide og Boreal er bussoperatører på vegne av AtB.

Trondheim hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Trondheimsregionen sammen med Melhus, Malvik, Stjørdal, Skaun, Indre Fosen og Midtre Gauldal.

Trondheim kommune omfattes av fire prosti med 20 sokn i Den norske kirke. Prostiene er Byåsen, Heimdal, Nidaros domprosti og Strinda; alle hører til Nidaros bispedømme. Sognene er Domkirken og Vår Frue sogn samt sognene Bakklandet, Lade og Lademoen i Nidaros Domprosti, sognene Ranheim, Strindheim, Hoeggen, Charlottenlund, Strinda, Berg, Bratsberg samt Tempe og Leira sogn i Strinda prosti, sognene Byåsen, Sverresborg og Ilen i Byåsen prosti, og sognene Byneset, Leinstrand, Kolstad, Tiller og Klæbu i Heimdal prosti.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Trondheim til Strinden og Selbu fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Trondheim er Trøndelags desidert største by, men er siden 1. januar 2018 ikke lenger fylkets administrasjonssentrum, det er det Steinkjer som er. Men byen har mange statlige og andre offentlige institusjoner: Byen er sete for biskopen i Nidaros, og siden 2011 også for preses (ledende biskop) for den Den norske kirke. Andre statlige institusjoner i Trondheim er Miljødirektoratet, Direktoratet for arbeidstilsynet og Domstoladministrasjonen.

Kommunevåpenet (vedtatt i 1897) har utgangspunkt i Trondheims gamle bysegl fra 1200-tallet. Den ene halvdelen domineres av en bispeskikkelse med bispelue og bispestav som verdighetstegn, stående i en kirke. I den andre halvdelen står en konge med krone og skålvekt i hånden, omgitt av en borglignende bygning. Vekten symboliserer rettferdighet. Under er det plassert tre hoder som symboliserer byrådet. Motivet er hentet fra samtidens politiske tenkning, der balansen mellom kirke og stat var hovedemne.

Byflagget (godkjent i 1989) har en gul rose med åtte kronblad mot en rød bakgrunn. Den symboliserer byen og bynavnet (Nidarrosen, Trondheimsrosen). Rosen finnes også i byens middelaldersegl. Kommuneblomst er nyperosen.

Navnet kommer av norrønt Þróndheimr, der første ledd er folkenavnet þrœndr, «trønder», som trolig betyr «de sterke, fruktbare»; andre ledd heimr «oppholdssted».

• Nidaros
• Trøndelag

• Trondheim kommune
• Kommunefakta Trondheim (SSB)
• Trondheim i VisitNorway.com
• Trondheim-events, hva skjer i Trondheim?
• Adresseavisen
• Olavsfestdagene
• Politisk og valg

• Bratberg, Terje T.V.: Trondheim byleksikon, 2. utg., 2008, isbn 978-82-573-1762-1
• Sandnes, Jørn, red.: Trondheims historie 997-1997, 1996-97, 6 b., isbn 82-00-22663-8
• Støren, Wilhelm K.: Sted og navn i Trondheim, Et topografisk-historisk leksikon. Utgitt 1983, isbn 82-7024-471-8
• Solberg, Helge, red.: Arkitektur i 1000 år : en arkitekturguide for Trondheim, 1999, isbn 82-995433-0-4
• Håpnes, Roy Åge: Trondheim tar form, bygningshistoriske blikk på bydelene. Utgitt 2003, isbn 82-996-6830-1
• Lunde, Øivind: Trondheims fortid i bygrunnen, middelalderens topografi på grunnlag av det arkeologiske materialet inntil 1970. Utgitt 1977, isbn 82-7164-0004-6