Sigbjørn Hølmebakk var en norsk forfatter. Han debuterte i 1950 med novellesamlingen Ikke snakk om høsten, som ble fulgt av romanene Det hvite fjellet (1954), Menneskefiskeren (1956), Emigranten (1959), Fimbulvinteren (1964, filmatisert i 1968 under tittelen Brent jord), en dramatisk beretning om tyskernes tilbaketog i Finnmark under andre verdenskrig, og Hurra for Andersens (1966, filmatisert samme år), en satirisk skildring fra drabantbyliv. Hølmebakks styrke er sikker miljøskildring, innlevingsevne og en likefrem, realistisk stil.
Hølmebakk skrev også flere gode hørespill, skuespillet Heltedød til salgs (1968, oppført på Det Norske Teatret) og gutteboken Salve sauegjeter (1959). Romanen Jentespranget (1970) er også blitt filmatisert (1973), og Karjolsteinen (1975), som fikk Kritikerprisen, har også hatt suksess som film (1977).
Tolv trøndere og to andre fortellinger ble gitt ut i 1973, og en samling artikler, taler og lignende, Hundevakt, grålysning i 1974. I 1978 utkom romanen Sønnen. Engasjement preger essay-samlingen Ta ikke denne uro fra meg (1982). Fredlaustona (1983) er forfatterens siste, uferdige roman. I 1992 kom et utvalg noveller, Liljer i snøen. Han ble tildelt Doblougprisen i 1976.
Hølmebakk var ivrig med i kampanjen mot atomvåpen på norsk jord, og var en av initiativtagerne til stiftelsen av Sosialistisk Folkeparti.
Han var bror av Gordon Hølmebakk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.