Siegfriedlinjen var en forsvarslinje for å hindre og sinke et fiendtlig angrep. Med ulike virkemidler skulle den avskrekke en fiende fra å forsøke seg på angrep, eller ved et eventuelt angrep vanskeliggjøre og forsinke en framrykking.
Slike statiske forsvarsverk kunne ha betydelig verdi under første verdenskrig, men hadde mistet mye av sin funksjon som følge av militærteknologisk og -strategisk utvikling da andre verdenskrig brøt ut. Det viste de tyske styrkene ved å omgå Maginotlinjen da de inntok Frankrike i 1940.
Siegfriedlinjen spilte ingen militær rolle av betydning i starten av krigen, selv om franske styrker foretok noen angrep under kampene i 1940. Deler av linjen hadde derimot vesentlig verdi mot slutten av krigen, etter den allierte landgangen og framrykkingen i 1944. Hitler ga i august 1944 ordre om å forsterke linjen, og flere tyske posisjoner langs den sto i mot eller sinket de allierte styrkene. Dette bidro til at den tyske forsvarsledelsen klarte å omgruppere, og iverksette sin motoffensiv i Ardennene, vinteren 1945.
De første og hardeste, kampene ved Siegfriedlinjen i 1944 fant sted i august, ved Hürtgewald, sør for Aachen. Her står deler av linjen fortsatt, som et krigs- og kulturminne.
Det tyske naziregimet brukte Siegfriedlinjen i sin krigspropaganda, som et bidrag i bildet av et uovervinnelig Tyskland. Også på britisk side ble linjen brukt i propaganda, for å bygge opp krigsmoralen. I en mye brukt patriotisk sang heter det således:
We're going to hang out the washing on the Siegfried line,
Have you any dirty washing, mother dear?
We're gonna hang out the washing on the Siegfried line,
Cause the washing day is here.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.