Sara Oust var en norsk predikant og haugianer. Hun var haugianernes leder i Nord-Østerdal tidlig på 1800-tallet, og reiste rundt i området og forkynte, noe som var uvanlig for kvinner på den tiden.
Sara Oust
Faktaboks
Sara Oust
Sara Ousten
Sara Ust
- Født
- 15. mars 1778, Vingelen i Tolga
- Død
- 25. oktober 1822
- Virke
- Haugianarpredikant
- Familie
-
Foreldre: Bonde Engebret Engebretsen Vingelen (1755–85) og Mari Persdotter Røe (1745–1818).
Gift 26.7.1805 med bonde Ola Toresson Røe (1776–1862), son til bonde Tore Knutsson Røe (1732–93) og Ingeborg Olsdotter Nyhus (1737–1822).
Ousta gård, der Sara Oust vokste opp.
Sara Ousts gravstein er i dag bevart i Vingelen kirke- og skolemuseum.
Bakgrunn
Sara Oust vokste opp på gården Ousta i Vingelen i Nord-Østerdal, i Tolga kommune. Faren døde da hun var syv år gammel. Fra da måtte hun hjelpe moren med å kjøre kull til Røros kobberverk. Her møtte hun haugianismen i 1799, 21 år gammel.
Haugianer
Haugianerbevegelsen, som var grunnlagt av Hans Nilsen Hauge, vekket hennes interesse. Hun begynte å forkynne i hjembygda. Det var uvanlig for kvinner å innta denne rollen, men Hauge støttet henne. Hauges kvinnesyn fikk stor betydning for Sara Ousts liv. Han godtok kvinnelige predikanter, og var opptatt av likeverd. Bevegelsen stod sterkt i Nord-Østerdal. Oust blir omtalt som kanskje den mest kjente og avholdte av pionerpredikantene i Norge.
Oust og haugianerne var under stadig oppsyn for sin virksomhet, og en gang ble hun fengslet i ei bygd i Sør-Trøndelag.
Foregangskvinne
Sara Oust kan beskrives som en foregangskvinne når det gjelder både samfunnsmessige- og kvinnepolitiske forhold. Hun framstår som en modig kvinne med integritet og pågangsmot. Oust tiet ikke i forsamlinger, og holdt seg ikke til datidens gjøremål for kvinner. Hun ble ofte brukt som rådgiver og talskvinne av de som hadde behov for å ta opp saker med øvrigheten. Det hevdes at Oust hadde stor tillit blant bygdefolket. Hun skrev også flere salmer, og én av disse er bevart. Hun skal ha gjort inntrykk både på lensmenn og prester med sang og sine talegaver.
Sosial entreprenør
I samarbeid med andre haugianere startet Oust i 1804 gruvedrift i kobbergruva i Vingelen, som opprinnelig var eid av Røros Kobberverk, etter at gruvedriften hadde ligget brakk i flere år. Dette resulterte i bedre levekår for mange.
Oust skapte også merverdi av de mulighetene som fantes, blant annet ved å produsere smør og ost. Produktene ble blant annet solgt på Røros og i Trondheim. Hun arbeidet for at folk skulle få det bedre både materielt og åndelig.
Reiser
Oust var en av de første kvinnene i Norge som reiste rundt for å snakke med mennesker, også alene.
Familie
Sara giftet seg med Ola Toresen Røe i 1805. Hjemmet deres ble et naturlig samlingspunkt for haugianere, ikke minst etter at Hauge slapp ut av fengsel i 1814. Da var haugianerne blitt en maktfaktor i landet. Mange av de fremste bøndene hadde sluttet seg til bevegelsen.
Oust og mannen fikk tre døtre. Hun var 34 år da hun fikk sitt første barn, som døde etter noen måneder. Det gikk rundt fire år til neste fødsel. Hun døde sannsynligvis i barselseng.
Ettermæle
Oust beskrives av noen som Norges første kvinnelige «prest». I tiden etter den første generasjonen med haugianere forsvant de kvinnelige predikantene, og bevegelsen ble mer konservativ. Mange av kirkens menn uttalte seg svært negativt om kvinners forkynning i haugianerbevegelsen.
I 2011 var det urframføring på et spel om Ousts historie, friluftsteateret Noen må gå foran. Spelet om Sara Oust. Rolf Norsen hadde manuskript og regi, Tone Hulbækmo var musikalsk leder og komponist, og Ingunn Løvold spilte rollen som Sara Oust.
I 1972 tok noen av Ousts etterkommere initiativ til å reise en minnestein på Oustutrøa, gården som Oust og ektemannen bygde opp.
En minnestein ved Vingelen kirke ble avduket i 1973, et bronserelieffet laget av Eystein Vingelsgaard.
I 2013 ble Sara Ousts gravstein gjenfunnet på den gamle kirkegården. Inskripsjonen ble tydet til: «Her under hviler de jordiske levninger af den salig kone Sara Embretsdatter Vindgelen som døde den 25. octob. 1822 45 aar». Gravsteinen oppbevares i dag i Vingelen kirke- og skolemuseum.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Bakken, A. O. (2011). «Haugianerne i Nord-Østerdal de første årene og lederen Sara Oust 1778-1822». Revidert utgave 2011.
- Bull, J.B.: Hans N. Hauge, 1908
- Eggen, E. (1937, 24. desember). «Haugianarkvinna Sara Oust frå Vingelen». Fjell-Ljom 1937.
- Golf, O. (1998). «Den haugianske kvinnebevegelse». 1998.
- Golf, O. (2006). «Vekkerøst fra kvinner i Hans Nielsen Hauges fotspor». 2006.
- Haukland, L. H. (2014). «Spor av haugiansk feminisme». Kirke og kultur 4/2014.
- Sjursen, F.W.: Historien om haugianismen, Bergen 1997
- Stubø, I. (2000). «Kvinner i Haugebevegelsen». Prismet, pedagogisk tidsskrift 4/2000.
- Østigaard, A.D.: Sara Oust 1788–1822, i Østlendingen (Elverum) 1978
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.