Sankt Hallvard

Sankt Hallvard er en norsk helgen. Ifølge legenden om ham ville Hallvard beskytte en gravid kvinne mot overfall, men ble drept ved et pileskudd da han tok henne med i sin båt på Drammensfjorden. Liket hans ble senket i sjøen med en møllestein om halsen, men ble ifølge legenden funnet flytende kort tid etter, fortsatt med steinen om halsen. Han ble først gravlagt i Lier, men da bispekirken i Oslo (Sankt Hallvardskatedralen) ble vigslet, trolig i 1120-årene, fikk Hallvards-relikviene plass på høyalteret der.

Legenden om Hallvard er bevart både i latinske liturgiske skrifter og i bruddstykker av en islandsk-norsk saga. Hallvard var ifølge deler av overleveringen sønn av storbonden Vebjørn på Huseby i Lier. Moren hans, Torny, var søster eller søsterdatter til Åsta Gudbrandsdatter, Olav den helliges mor.

Hallvard var først og fremst lokalhelgen i Viken og på Opplandene, og her ble hans festdag, 15. mai (hallvardsok), feiret som obligatorisk helligdag. Fra dette området stammer de fleste kirkededikasjoner, kunstneriske fremstillinger og andre minner om Hallvardsdyrkingen. St. Hallvard var i katolsk tid (før reformasjonen) en kjent helgen både i resten av den norske kirkeprovinsen, i Sverige og andre steder i Nord-Europa.

Som Oslo bys vernehelgen er han avbildet med møllesteinen og pilene i Oslo bys segl og bymerke. Vi kjenner også en hallvardsekvens, en gledeshymne til bruk på helgenens festdag. I Oslo feires festdagen hvert år 15. mai ved ulike arrangementer. St. Hallvardsdagen er også datoen for utdeling av St. Hallvard-medaljen.