Sandnes Garn er en norsk tekstilfabrikk i Sandnes i Rogaland. Fabrikken ble etablert i 1888 som Sandnes Uldvarefabrik. Sandnes Garn produserer garn for håndstrikking og i mindre grad for maskinstrikking. Bedriften er i dag basert på høyteknologi og er Nord-Europas største håndstrikkegarn-leverandør. Sandnes Garn eksporterer til de andre nordiske landene, Russland, USA, Canada, Tyskland og Japan.
Sandnes Garn
Faktaboks
- Offisielt navn
- SANDNES GARN AS
- Organisasjonstype
- Aksjeselskap
- Forretningsadresse
- Sandnes
- Daglig leder
- Harald Mjølne
- Styreleder
- Harald Mjølne
Produkter
Sandnes Garn produserer i dag ca. 600 tonn håndstrikkegarn i året. 18 prosent av garnet er fra norsk ull, hvor hele prosessen gjøres på fabrikken: vasking, karding, spinning, tvinning, hesping, farging og nøsting. 45 prosent av garnproduksjonen er i finere ull, som stort sett kjøpes inn fra Australia og 20 prosent er alpakkagarn, hvor såkalte «tops» (vasket og kjemmet ull) er råvaren fra Peru. Bomull utgjør 13 prosent og kommer ferdig spunnet fra India. Garnet hespes, farges og nøstes likevel på fabrikken. 4 prosent utgjør ferdiggarn i kvaliteter de ikke kan behandle selv.
Strikkemønstre og samarbeid
Samarbeid med kjendiser i sammenheng med strikkeoppskrifter har bidratt til synlighet og suksess i det norske markedet. Det begynte selvsagt med Marius Eriksen og Marius-genseren. Det svært populære Mariusmønsteret, designet av Unn Søiland Dale, ble lansert av Sandnes Garn i 1953. Hun hadde levert og ville fortsette å levere flere av bedriftens mest suksessrike mønstre gjennom tidene, blant annet Eskimo, Snøkrystall og Slalåm. Året etter startet Sandnes strikkeklubben Strikk Ess, som på det meste hadde 50 000 medlemmer, og som ble lagt ned i 1975.
Andre designere er ikke fullt så kjente som Dale, men har likevel bidratt med kofter og jakker som har vært store suksesser, også i nyere tid. Et eksempel er Haukelikoften, designet av Liv Tovsland i 1959. Vendela Kirsebom hadde på seg denne koften som en genser i Kjendis Farmen på TV2 i 2017 og som sørget for en storstilt renessanse for mønsteret.
Også Julie Ege har vært strikkemodell for Sandnes Garn. Det startet med et vellykket samarbeid med Dorthe Skappel og Skappel-genseren. Senere samarbeidspartnere har vært med blant annet Leila Hafzi, Hanneli Mustaparta, Tiril Eckhoff og Cecilie Skog. I sammenheng med disse satsingene, har Sandnes Garn fått norske strikkere interessert særlig i alpakka som en mykere fiber. Norsk ull fra norske sauer har blitt erstattet av mykere ulltyper; selv om norsk ull fremdeles er å finne i kamgarnet Peer Gynt, som gir de klare fargene i både Eskimo- og Marius-genserene.
I tillegg har bedriften, som hadde stor produksjon av industrigarn for blant annet teppeproduksjon, i de senere årene igjen produsert denne typen garn for blant annet kontormøbelprodusenten Flokk med lokal ull fra distriktet i kontorstoler, vevd på Gudbrandsdalens Uldvarefabrik.
Eierstruktur og omsetning
I dag eier holdingselskapet Sandnes Uldvarefabrik AS 100 prosent av Sandnes Garn. Holdingselskapet eies 90 prosent av firmaets administrerende direktør Harald Mjølne og resterende 10 prosent eies av Aal AS.
Siden 1999 har firmaet hatt en jevn, kraftig vekst. Omsetningen var i 2009 på i underkant av 116 millioner kroner og i 2018 var omsetningen i overkant av 255 millioner kroner.
Historikk
Etablering
Blant de første 36 «aktietagere» som etablerte bedriften, finnes byens lensmann, en bankkasserer, disponent, kjøpmann, murmester, gårdbruker og banemester. Den første fabrikkbygningen var på plass i 1889, og i starten var det en arbeidsstokk på 39, hvorav 23 kvinner. Følgende år oppførte man også et fargeri der Johan Ludvigsen var fargerisjef helt til 1915. Hans oppskriftsbok var hemmelig for alle ansatte. Arbeidstiden var 10 ½ time per dag, men grunnet skiftarbeid kunne arbeidstiden bli 20 timer per døgn. Firmaet var i konstant vekst, og i 1910 ble fabrikken utvidet.
Overtakelser av andre fabrikker
Sandnes Uldvarefabrik overtok i 1927 Jærens Uldvarefabrikk på Bryne og i 1952 Hillevaag og Olte Fabrikker i Hillevåg, Stavanger. Fra 1975 samarbeidet firmaet med Sandnes Kamgarn Spinneri, som senere ble sammensluttet med Sandnes Uldvarefabrik. 21. august 1978 brant bedriften ned, og siden branntomten midt i sentrum egnet seg dårlig til videre drift, ble den flyttet til Foss-Eikeland utenfor Sandnes i 1980. I 1999 fusjonerte de også med garnprodusenten Svanedal as. På det meste jobbet det over 500 mennesker i bedriften, og nærmere 1000 ullkommisjonærer var spredd over hele Norge på 1930-tallet, som leverte ull i bytte mot garn og ferdigvarer til sauebøndene.
Endring av produktprofil
Rundt 2007 og 2008 slet fabrikken med lønnsomheten, og det var et resultat av dette at det ble bestemt å satse på håndstrikkegarn i naturmaterialer. Etterspørselen etter garn til annen industriproduksjon i Norge hadde gått drastisk ned, og bedriften bestemte seg for å satse på merkevarebygging og egen design.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Grieg, Sigurd (1948–1950). Norsk tekstil 1–2, Tanum
- Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson. 2018. Norsk strikkehistorie. Vormedal forlag
- Ingun Grimstad Klepp og Tone Skårdal Tobiasson. 2017. Strikk med norsk ull. Vormedal forlag.
Faktaboks
- Sektorkode
- 2100 Private aksjeselskaper mv.
- Næringskode(r)
- 13.100 Bearbeiding og spinning av tekstilfibrer
- KulturNav-ID
- de0f8dd9-fe11-430b-8406-e32b22ae0e85
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.