Sandefjord

I nord er landskapet i Sandefjord preget av lave skogkledde åser og mindre dalfører. For øvrig er det store områder med fruktbart sletteland. Kommunens høyeste punkt er Brånafjell (399 meter over havet). Fjellet ligger nord for tettstedet Høyjord.

Berggrunnen i Sandefjord består hovedsakelig av Oslofeltets magmatiske bergarter. Vestfold-raet strekker seg gjennom hele midtre del av kommunen fra nordøst til sørvest. Raet demmer blant annet opp innsjøen Goksjø (28 meter over havet). Utenfor raet er det store avsetninger av sand- og leirjord. Innenfor raet er det mest leirjord.

Akersvannet på grensa mot Tønsberg er verna som naturreservat. Sammen med noen mindre naturreservater utgjør dette litt over to prosent verna natur.

Det er tett bebyggelse i praktisk talt hele området mellom kysten og E18, som følger det store Vestfold-raet. Sandefjord tettsted strekker seg fra bysenteret sørover på begge sider av Sandefjordsfjorden, og er Norges 13. største by.

I tiårsperioden 2015–2024 hadde kommunen en vekst i folketallet på 5,7 prosent, mot 7,4 prosent i landet som helhet.

Sandefjord var allerede i 1680 et ladested. Fra 1837 var Sandefjord også en bykommune, og i 1845 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Sandefjord ble et anerkjent kur- og badested etter at det i 1837 ble funnet svovelholdig vann og gytje.

Sjøfart og hvalfangst var lenge de viktigste næringsveiene. Etter at hvalen på Finnmarkskysten ble fredet i 1904, ble det satset på hvalfangst i havområdene ved Antarktis. Sandefjord ble da den ledende hvalfangstbyen fram til norsk hvalfangst i Antarktis tok slutt i 1960-årene.

Sandefjord kommune har i dag en variert industri, herunder kjemisk og grafisk industri, samt verksted-, tre- og næringsmiddelindustri og rederivirksomhet. Malingsprodusenten Jotun, som ble etablert i 1926, er Vestfolds største private bedrift. Jotunkonsernet har i alt 64 selskaper og 40 produksjonsanlegg i alle verdensdeler med mer enn 9 800 ansatte. Av disse arbeider cirka 900 personer i Sandefjord, der hovedkontoret til selskapet ligger. Sandefjord er Vestfolds største industrikommune med 2962 industriarbeidsplasser (2018), som utgjør ti prosent av sysselsettingen.

Sandefjord er også en betydelig landbrukskommune med hovedvekt på korndyrking, samt en del potet- og grønnsakdyrking. Husdyrhold av storfe, svin og høns er også viktig. I den nordlige delen av kommunen er det betydelig skogavvirkning. I perioden 2018-2022 var avvirket kvantum 85 000 kubikkmeter årlig; 84 prosent av dette var gran.

Sandefjord er kommunen med tredje størst vannkraftproduksjon i Vestfold, men er en liten kraftkommune på landsbasis. Kommunen har ett vannkraftverk, Borgen (i drift fra 2007), med en årlig produksjon på 0,5 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020).

Sandefjords Blad, som utkommer seks dager i uken, hadde i 2020 et opplag på 13 172.

Sandefjord har gode kommunikasjonsforbindelser. Vestfoldbanen har tre stasjoner i kommunen; i Stokke, ved Torp Sandefjord lufthavn og i bysenteret i Sandefjord.

E18 krysser kommunen vest for tettstedene Stokke og Sandefjord. Fra nord til sør er de viktigste avkjøringene fra E18:

• Fra Hesbykrysset (i Tønsberg kommune) fører fylkesveg 312 nordøstover til Andebu og Høyjord og videre til Re og østover til tettstedet Sem
• Fra Borgekrysset fører fylkesveg 560 til Fossnes i nordvest og til Stokke i sørøst. Fra Tassebekk-krysset går fylkesveg 557 til Stokke i nordøst
• Fra Fokserødkrysset går en egen del av E18 (tidligere Torpveien) til Torp Sandefjord lufthavn

Øst for E18 går fylkesveg 256 gjennom hele kommunen. Fylkesveg 303 krysser kommunen fra Tønsberg og gjennom tettstedene Stokke og Sandefjord til Larvik.

Fra Torp Sandefjord lufthavn er det direkte rutefly til fem byer i Norge og 23 byer i ti andre europeiske land.

Det er i dag få skipsanløp i havna, bortsett fra fergeforbindelsen til og fra Strömstad i Sverige. Om sommeren går det ferge mellom Engø, Sandefjord og Vestgården og Tangen på Veierland.

Kommunen har videregående skoler med varierte studieretninger. Sandefjord videregående skole er registrert som Norges største videregående skole. Skagerak International School i tettstedet Sandefjord er en privat skole der undervisningen foregår på engelsk. På begge skolene tilbys International Baccalaureate (IB). Sandefjord folkehøyskole (tidligere: Skiringssal folkehøyskole) eies av fylkeskommunen.

Signo kompetansesenter i Andebu gir undervisning for døve, hørselshemmede og døvblinde på vegne av det offentlige. Nestor (tidligere Norsk Senter for Seniorutvikling) og Melsom videregående skole, som i de senere år har satset på hestefag, hund og dyrepleie, samt økologisk landbruk, er lokalisert i Melsomvik. Gjennestad Gartnerskole ligger i Stokke.

Sandefjord hører til Sør-Øst politidistrikt, Vestfold tingrett og Agder lagmannsrett.

Sandefjord kommune tilsvarer de ti soknene Andebu, Arnadal, Bugården, Høyjord, Kodal, Sandar, Sandefjord, Skjee, Stokke og Vesterøy i Sandefjord prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke.

For statistiske formål er Sandefjord kommune inndelt i 17 delområder med til sammen 165 grunnkretser.

Kommunen er med i Vestfold regionråd sammen med Holmestrand, Horten, Larvik, Færder og Tønsberg.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandefjord til Larvik fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Kommunevåpenet viser i gull i en oppvoksende båt en hvalfanger med hevet harpun, alt i svart. Motivet viser til hvalfangsten, som har vært viktig i alle de tre tidligere kommunene Sandefjord, Andebu og Stokke.

Bykart: se Sandefjord tettsted

• Vestfold
• Sandefjord – tettsted

• Sandefjord kommune
• Visit Sandefjord

• Berg, Lorens: Sandeherred : en bygdebok, 1918
• Berg, Ragnar og Nils Grytnes: Andebu kommunes historie : 1837-1991, 1994
• Christensen, Nils Steen & Olav Hagelund: Stokke bygdebok, 1979–88, 3 bind
• Davidsen, Roger: Et sted i Sandefjord : lokalhistorisk stedsnavnsleksikon, 2008, isbn 978-82-994567-5-3
• Gallis, Arne, red.: Andebu bygdebok, 1975-1982, 3 bind
• Hougen, Knut: Sandefjords historie, 1928-32, 2 bind
• Møller, Vilhelm: Sandar: grend og gård 1850-1970, med tidsbilder fra næringsliv og kulturhistorie, 1977-85, 3 bind
• Olstad, Finn: Sandefjords historie, 1995-97, 2 b., isbn 82-990595-8-5
• Wasberg, Gunnar Christie, red.: Sandar bygdebok, b. 1: Bygdehistorie, 1968