Saltdal

Kommunen strekker seg sørover fra fjordbotn ved Rognan, og opp gjennom Saltdalen kan man finne frodig furuskog på begge sider av Saltdalselva, både på flatene og opp i åsene.

Saltdal består i stor grad av fjellområder preget av avrundede og rolige former. I øst, inn mot svenskegrensen, finner man kommunens høyeste punkt på fjelltoppen Nordre Saulo, som måler 1768 meter over havet. Grensen mot Sverige krysser toppen av fjellet. Markant er også Ølfjellet på 1751 meters høyde, som er en del av Saltfjellet. Enkelte steder i kommunen finner man også mindre isbreer.

Berggrunnen i Saltdal hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Sør for Nordre Bjøllåvatnet – Junkerdalen er berggrunnen av grunnfjellsalder, omdannet i kaledonsk tid og senere blottlagt (Nasafjellvinduet), og består hovedsakelig av granitt og granittisk gneis. Nord for dette består berggrunnen av omdannede bergarter fra den kaledonske foldesonen, blant annet glimmerskifer og fyllitt øst for Saltdalen og kalkholdige bergarter som marmor og kalksilikatskifer vest for dalen. Her finnes flere kalksteinsgrotter, og særlig er Jarbrudalen kjent. Rusåga, bielv til Saltdalselva fra vest, renner her lange strekninger under jorden, og har Norges lengste uregulerte underjordiske løp.

Gjennom fjellpartiene skjærer det nord–sørgående dalføret Saltdalen–Lønsdalen seg, og ved Storjord skjærer Junkerdalen seg inn mot øst. På slutten av siste istid gikk havet helt inn til Storjord (cirka 125 meter over havet), og på de mektige sand- og grusavsetningene trives furua godt. Saltdalen er her flat og vid, men ovenfor Storjord fortsetter Lønsdalen trang og bratt før den vider seg ut mot Saltfjellet. Her er en rekke kvartærgeologiske avsetninger (bresjøavsetninger, morener med mer).

Nordland fylke har for det meste kystklima, men dette gjelder ikke Saltdal. Som følge av at kommunen er «beskyttet» av fjell, domineres klimaet av et stabilt, tørt innlandsklima. Det innebærer kjølige vintre og varme somrer.

Borkamo i Saltdalen har de siste 30 årene et årsgjennomsnitt på 211 millimeter nedbør, og er med det Norges tørreste sted.

Høyeste temperatur i Saltdal de siste 50 årene ble målt i juli 2019, og det var 34,6 °C. På det tidspunktet var det den høyeste temperaturen målt nord for Polarsirkelen i Norge noensinne. Laveste temperatur i samme periode ble målt i 1978, da det i Øvre Saltdal ble registrert hele –38,9 °C.

Bosetningen i kommunen er i stor grad konsentrert i nedre del av Saltdalen, mellom kommunesenteret Rognan ved botnen av Saltdalsfjorden, Skjerstadfjordens innerste del, og tettbebyggelsen Røkland, 15 kilometer lenger inn i dalen. Her bor 80 prosent av kommunens befolkning.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Rognan med 2600 innbyggere (2023). 53 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 2,5 km².

Folketallet i Saltdal gikk tilbake fra slutten av andre verdenskrig og frem til rundt 1970, da nedgangen ble avløst av en vekstperiode som varte til midten av 1980-tallet. Siden har folketallet stort sett gått tilbake, men det lå i 2021 likevel 0,7 prosent høyere enn i 1946 (4616 mot 4586 innbyggere). I tiårsperioden 2011–2021 hadde kommunen en nedgang i befolkningen på gjennomsnittlig 0,1 prosent årlig, mot en vekst på 0,2 prosent årlig i fylket som helhet.

Saltdal er en god jordbruksbygd, ikke minst på grunn av de betydelige jordbruksarealene på den flate dalbunnen i Saltdalen, til dels også i deler av Evenesdalen og Junkerdalen, samt stedvis langs fjorden. De fleste brukene er små, og mange har inntekter utenom gårdsdriften. Arealene brukes hovedsakelig til produksjon av fôr, samt noe potetdyrking. Husdyrhold (storfe og sau) er viktigst. Selv om Saltdal har en del skog, er avvirkningen relativt beskjeden og utgjorde 3345 kubikkmeter i 2020. I alt er tre prosent av arbeidsplassene i Saltdal i primærnæringene mot fem prosent i hele fylket (2021).

Industrien er betydelig, og i 2020 hadde næringen 16 prosent av arbeidsplassene i Saltdal, 28,6 prosent om man inkluderer bygg- og anleggsvirksomhet, og kraft- og vannforsyning. Den dominerende bransjen er verkstedindustrien med 58 prosent av industriens sysselsetting (2020), det aller meste i hjørnesteinsbedriften Nexans Norway AS i Rognan, som driver med produksjon av elektriske kabler. Ellers er det noe trelast-, trevare- og møbelindustri, og gummi-, plast- og mineralsk industri med henholdsvis 34 og 4 prosent av de sysselsatte i industrien.

Saltdal har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 47,4 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Valken (i drift fra 2015), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Dversetelva (2011) og Dragefossen (1987). Saksenvik Kraft og Dragefossen er dei to største hovedeierene av vannkrafta i kommunen.

I tillegg er Balvatnet regulert og utnyttet i et kraftverk ved Sulitjelma.

Av Saltdals yrkestakere har 21 prosent arbeid utenfor kommunen, hovedsakelig i kommunene Fauske og Bodø.

Saltdal har med sin beliggenhet gode kommunikasjoner til alle nabokommuner og sentrale strøk.

Nordlandsbanen, som har tre stasjoner i kommunen (Rognan, Røkland og Lønsdal), følger Saltdalen, og det samme gjør E6.

Fra Storjord på E6 går riksvei 77 (Graddisveien) gjennom Junkerdalen og videre til Arjeplog i Sverige. Fra Medby like sør for Rognan går fylkesvei 812 over fjellet til Skjerstad og videre til fylkesvei 17 («Kystriksveien i Nordland») sør for Saltstraumen, likeledes til Beiarn (fylkesvei 813).

Saltdal utgjør et lensmannsdistrikt og hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i Salten regionråd sammen med Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Steigen og Sørfold. Saltdal kommune svarer til soknene Saltdal og Øvre Saltdal i Salten prosti, Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Saltdal til Salten fogderi i Nordlands amt.

Rognan har videregående skole og Røkland har hjelpepleierskole (Vensmoen).

Arkeologiske kulturminner vitner om at det har vært bosetning i Saltdalen tilbake til yngre jernalder, og utgravinger har vist at det har vært drevet tømmerfløting, tjærebrenning, sagbruk og møller i århundrer bakover. Ved gården Setså har man også et kvernsteinsbrudd som tidligere forsynte hele Nordland med kvernsteiner.

Båtbyggertradisjonene på Rognan og i Saltdalen er gamle, og det antas at det har foregått bygging av båter her siden før år 1000. Det var tidligere betydelig bygging av jekter og nordlandsbåter på Rognan, samt også til dels på gårdene oppe i Saltdalen. På gårdene ble det gjerne bygget båter utendørs, og når de sto ferdig, bar man dem ned til Rognan og fjordsatte dem. Tømmer til båtbyggingen ble hentet fra skogene oppe i dalen, og det ble hovedsakelig benyttet furu. Dette i motsetning til Rana-båtene, som ble bygget i gran.

Etter andre verdenskrig ble båtbyggingen modernisert og gjerne motorisert. Dette krevde mer industriformede lokaler, og byggingen foregikk mer innendørs i verftshaller. Byggingen omfattet ikke bare trebåter, men også andre fartøy for fiske og fangst, og inkluderte bygging av bilferjer.

Øst for Rognan finnes rester av et festningsverk som ble reist av Preben von Ahnen på 1600-tallet.

Som kommune ble Saltdal opprettet i 1837 i forbindelse med innføringen av det lokale selvstyret. Siden har kommunen nærmest hatt uendrede grenser. Den eneste grensejusteringen skjedde i 1949, da en liten del av Skjerstad kommune ble innlemmet i Saltdal.

Ved Botn like øst for Rognan ligger en krigskirkegård hvor jugoslaviske fanger og tyske soldater er begravd. Krigsfangene arbeidet på veien som senere ble kalt «Blodveien», og det finnes et eget blodveimuseum her. Saltdal bygdetun like øst for Rognan har en rekke gamle bygninger og jevnlige utstillinger.

Saltdals fjellterreng benyttes mye til turer både sommer og vinter. Det er flere merkede stier med ubetjente turisthytter. På Lønsdal ligger et høyfjellshotell. I Junkerdalen er det et turistsenter og en fjellstue (Graddis). På Storjord finner man et moderne turistsenter, samt Nordland nasjonalparksenter som ble åpnet i 2005.

Kommunen har stor gjennomgangstrafikk og en rekke overnattingsmuligheter, både i kommunesenteret og ellers i kommunen. Saltdalselva er fylkets beste lakseelv etter oppfisket kvantum (2016).

Saltdal er vennskapskommune med byen Niš i Serbia.

Saltdals kommunevåpen ble godkjent i 1988 og har en gull rognekvist mot en rød bakgrunn. Våpenet symboliserer natur, med hovedvekt på at rogn er vanlig i kommunen.

Navnet kommer muligens av norrønt salpt, salftr, her i betydning ‘strøm, foss’, som i Saltstraumen og Salten.

• Nordland
• Nordland – geologi og landformer
• Nordland – administrasjon, skoler med mer
• Nordland – samferdsel
• Nordland – turisme
• Nordland – klima

• Saltdal kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Saltdal

• Edvardsen, Hans (1951). Saltdals historie.
• Hutchinson, Alan (2000-). Saltdal : gård og slekt. Tre bind, isbn 82-995625-0-3